Rosenrot
- Se også Rosenrot (album)
Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.
| Rosenrot | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Rhodiola rosea L. | |||
| Populærnavn | |||
| rosenrot | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Sildreordenen | ||
| Familie | Bergknappfamilien | ||
| Slekt | Rosenrotslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | arktisk og alpin | ||
| Utbredelse: | Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika | ||
Beskrivelse rediger
Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. Blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Hannblomstene er gule og pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene er røde og utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.
Utbredelse rediger
Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.
Galleri rediger
-
Blomstene har oftest fire, men av og til fem gule kronblad. Pollenknappene er mørkere.
.JPG)
Bruksområder rediger
Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i kosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkalt adaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som ligner ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden.
Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.[1][2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.[2]
Rosenrot skal også være en antioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.[2] Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, flavonoider.
Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.[3]
Referanser rediger
- ^ «Rhodiola». NCCIH (engelsk). Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ a b c «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (norsk). Besøkt 9. oktober 2018.
- ^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad.
Eksterne lenker rediger
- (en) rosenrot i Encyclopedia of Life
- (en) rosenrot i Global Biodiversity Information Facility
- (no) rosenrot hos Artsdatabanken
- (sv) rosenrot hos Dyntaxa
- (en) rosenrot hos ITIS
- (en) rosenrot hos NCBI
- (en) rosenrot hos The International Plant Names Index
- (en) rosenrot hos Tropicos
- (en) Kategori:Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rhodiola rosea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Rhodiola rosea – detaljert informasjon på Wikispecies
