Wikipedia

Rosenfink

art av spurvefugler

Rosenfinken (Carpodacus erythrinus) hekker i frodige områder med mye kratt og buskvegetasjon, gjerne i nærheten av vann og våtmarker, men også på gjenvokste hogstflater og i løvskog. Rosenfinken overvintrer i India, og ankommer hekkeområdene i Norge i slutten av mai. Den tilbringer kun noen korte måneder i landet, og trekker sørover i august. Arten er relativt ny som hekkefugl i Norge. De senere år har bestanden i landet trolig gått noe ned igjen.

Rosenfink
Nomenklatur
Carpodacus erythrinus
Pallas, 1770
Populærnavn
rosenfink[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieFinkefamilien
SlektCarpodacus
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: fuktig skog, nær elver eller myrer
Utbredelse: Eurasia
Eurasia
Inndelt i
  • se inndeling!

Beskrivelse rediger

Rosenfinken er av størrelse omtrent som en gråspurv (13 1/2 – 15 cm). Den har en relativt kraftig bygning, med kraftig bryst og hode, og et relativt kraftig nebb. Voksne hanner er lett gjenkjennelige, med kraftig rødfarge på bryst, isse og overgump. Nebbet og øye er gråsvart, og fuglen er brunfarget på rygg og vinge. Lyserosa fargede spisser på stor- og mellomdekkere danner svake vingebånd. Stjert mørk, og tertiærer svarte med hvite spisser. Undersiden og undergump hvit. Hunner har en brungrå fjærdrakt, med lite kontrast mellom under- og overside. Hoderegionen er også temmelig ensfarget brungrå. Buk og undergump noe lysere. To lysere (men utydelige) vingebånd dannes av tupper på stor- og mellomdekkere. Tertiærer og håndsvingfjær med lyse tupper. Stjert mørk. 1-årige hanner og ungfugler i stor grad lik drakt som hunnene. Kun få hanner får røde fjær den første sommeren. Ungfugler har som regel en ferskere, noe mer brunlig drakt enn voksne hunner.

Atferd rediger

 
Carpodacus erythrinus
Carpodacus erythrinus

Sangen kan lett imiteres med plystring, og består av en kort strofe fremført i synkende tonehøyde: "Pui-pu-pui-pu-puuh". Lokkelyden er en kort stigende plystring.

Rødlistevurdering rediger

Utbredelse og økologi: Rosenfink er en fåtallig art i Norge, der den har nordvestgrensen for sin forekomst i Europa. Arten er relativt ny som hekkefugl, og første hekking ble dokumentert i 1970. I Norge forekommer rosenfinken nå på Sør- og Østlandet. Arten foretrekker åpne områder med kratt og buskvegetasjon, og litt eldre hogstflater og plantefelt med unge grantrær. Føden består i hovedsak av plantemateriale. Den trekker ut av landet om høsten, og tilbringer vinteren i Sør-Asia.

Bestand og bestandsutvikling: Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 1000-2500 individer, og den ble da vurdert som i nedgang. Vurderingsperioden for rosenfink er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år. Artsdatabanken har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer for arten. I Sverige, hvor bestanden ble estimert til 34 000 individer i 2012, er det vist en kraftig bestandsnedgang for perioden 1996-2000 og en noe mindre nedgang etter det (ca. 25 % de siste 10 år, 2020). Rapporter tyder på at vi har hatt en noe tilsvarende bestandsutvikling i Norge fram til 2013. Antall observasjoner i hekketiden («mulig», «sannsynlig» eller «sikker reproduksjon», www.artsobservasjoner.no), har vært relativt stabil i perioden 2013-2019 (536-660), men høyere enn i perioden 2010-2012 (447-512). Det ble for øvrig registrert et litt høyere antall rosenfinker i Norge i 2018 enn i de foregående år, men dette inkluderer også fugler observert utenfor hekkesesongen. Data basert på www.artsobservasjoner.no er imidlertid sensitive for variasjon i antall observatører i relevante hekkebiotoper samt dobbelttellinger, og må behandles med forsiktighet. Det er imidlertid grunn til å tro at bestanden ligger på samme nivå som estimatene til Shimmings & Øien (2015). Dette tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet D1 (1000-2000 reproduksjonsdyktige individer).

I Finland ble bestanden anslått til 200 000-300 000 individer i 2011, og her har man sett en vedvarende nedgang siden 1997, og 15-30 % de siste tre generasjoner. I Danmark hekker en liten bestand (100 individer i 2011. Samlet for Europa har det vært en betydelig nedgang i bestanden både på lang (38 %, 1980-2017) og kort (23 %, 2008-2017) sikt.

Påvirkninger: Arten blir positivt påvirket av en suksesjonsfase med økt forekomst av busker og kratt samt rik tilgang til høystauder. Den blir imidlertid negativt påvirket etter hvert som man får et mer helhetlig skogdekke, eller fjerning av buskvegetasjon og høystauder for eksempel gjennom beiting. Arten påvirkes også negativt av andre endringer av kulturlandskapet som drenering og fjerning av kantsoner. I tillegg kan faktorer utenfor hekkeområdene (trekk og overvintring) påvirke bestandsutviklingen.

Konklusjon: Rosenfink vurderes i 2021 til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduksjonsdyktige individer). Kategorien endres fra sårbar VU basert på kriteriet C1, som ble benyttet i Rødlista 2015, siden det er grunn til å tro at bestanden har vært noenlunde stabil i perioden 2010-2019. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover. Gitt små bestander og bestandsnedgang i våre naboland bør man følge nøye med på utviklingen også i Norge.[2]

Inndeling rediger

Inndelingen og rekkefølgen av den følger HBW Alive og er i henhold til Collar, Newton & Bonan (2017).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. februar 2022. Besøkt 17. februar 2022. 
  2. ^ a b Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av rosenfink Carpodacus erythrinus som VU→NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). Finches (Fringillidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

Kilder rediger

  • Gyldendals store fugleguide, 3. utgave, 2010. Svensson, L.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosenfink&oldid=24078501»