Wikipedia

Rosemarie Köhn

norsk biskop

Rosemarie Köhn (1939–2022) var en tyskfødt norsk teolog som var biskop av Hamar bispedømme fra 1993 til 2006.[14][15] Köhn var Den norske kirkes første kvinnelige biskop, og de lutherske kirkers tredje på verdensbasis etter tyske Maria Jepsen og amerikanske April Ulring Larson.

Rosemarie Köhn
Rosemarie Köhn ca. 2003.
Født20. okt. 1939[1]Rediger på Wikidata
Rathenow (Tyskland)[2]
Død30. okt. 2022[3]Rediger på Wikidata (83 år)
Hamar[4]
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Hamar (1993–2006) Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.theol. (1966)
Utdannet vedDet teologiske fakultet
EktefelleSusanne Sønderbo (ukjent–)[5]
Partner(e)Susanne Sønderbo (2006–)[6]
NasjonalitetNorge
GravlagtHamar kirkegård[7][8]
Utmerkelser
6 oppføringer
Kommandør av St. Olavs Orden (2004)[9]
Pillarguriprisen (1996)
Årets budeie (2000)[10]
Selvaagprisen (2004)[11]
LOs likestillingspris (2005)[12]
Begravelse på statens bekostning[13]
Rosemarie Köhn på Commons

Bakgrunn og utdannelse rediger

Köhns far var en tysk optiker og moren en norsk sykepleierassistent: Hun ble født i 1939 i Rathenow i Havelland vest for Berlin. Som barn opplevde hun bombingen av Berlin under andre verdenskrig. Hun kom til Norge med sin mor i 1946[16] og vokste opp i Gjerdrum på Romerike. Etter artium studerte hun teologi og ble cand.theol. i 1966. I 1969 ble hun ordinert til prest av biskop Per Lønning.

Tidlig karriere rediger

Hun arbeidet som hjelpelærer i hebraisk ved Universitetet i Oslo fra 1967–1977 og var vitenskapelig assistent i gammeltestamentlig teologi fra 1968 til 1970. Deretter var hun stipendiat i gammeltestamentlig teologi frem til 1975. Hun ble ansatt som universitetslektor i bibelfag ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i 1976 og underviste også ved det integrerte praktikum innen sjelesorg, homiletikk og pastorallære, og ved Institutt for sykepleievitenskap i prinsipiell etikk. Hun var avdelingsbestyrer ved Institutt for religionshistorie og kristendomskunnskap i åtte år og leder av forskningsprosjektet «Presterollen» 1986–1989. I 1989 ble hun rektor ved Det praktisk-teologiske seminar ved Universitetet i Oslo.

Norges første kvinnelige biskop rediger

 
Hamar domkirke

Da Hamar bispedømmeråd i november 1992 nominerte to kvinner til Hamar bispestol, var det første gang kvinner var blitt nominert til et bispeembete i Den norske kirke. Köhn og stiftskapellan Irene Wenaas Holte ble de to første kvinnene på en slik liste. Bispedømmerådet nominerte også de daværende generalsekretærene Ole Christian Kvarme og Aage Müller-Nilssen og domprost Nils Kristian Lie.[17] Lie vant den rådgivende avstemningen, med Kvarme og Köhn på de neste plassene. Kirkerådet satte Kvarme på førsteplass, med Lie og Köhn på andre- og tredjeplass.

Den norske kirke var den gang fortsatt statskirke, og høyere kirkelige embeter ble avgjort og utnevnt av regjeringen. Da Kongen i statsråd utnevnte Köhn til Norges (og Nordens) første kvinnelige biskop i 1993, var dette en historisk hendelse. Hun ble vigslet av daværende preses for Den norske kirke Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993 med kongeparet til stede.[18]

Som biskop ble hun regnet til den liberale fløyen innen kirken. Hennes innsettelse og hennes vigsling av praktiserende homofile prester var kontroversiell og førte til en del splittelse i Den Norske Kirke. I april 1995 åpnet hun sammen med sine kollegaer Sigurd Osberg og Ola Steinholt for at homofilt samboende kunne ansettes i vigslede stillinger, og for at homofile som hadde inngått partnerskap kunne få en forbønnshandling i kirken.[19]

Kritikken mot henne dreidde seg hovedsakelig om hennes liberale syn på homofili og særlig at hun lot den lesbiske presten Siri Sunde fortsette som kapellan i Nordre Land etter at Sunde hadde inngått partnerskap selv om det var flertall på Kirkemøtet i 1997 for at personer som levde i homofilt samliv, ikke kunne inneha kirkelig tjeneste som vigslet prest, diakon eller kateket. Köhn sa i denne sammenheng: «Kirken har mye å be de homofile om unnskyldning for. Jeg håper ettertiden vil vise at dette var en god dag for Den norske kirke. Homofile har langt inn i dette århundre vært en utstøtt og trakassert gruppe mennesker som kirken ikke har forsvart og vist omsorg for - slik en skulle forvente ut fra evangeliet og kristen etikk. Selv opplever jeg at denne saken i siste instans handler om 'å være tro mot sannheten i kjærlighet'. Med samme rett som kirken har endret standpunkt i andre saker, bør kirken nå endre sitt syn på homofili».[20]

Fratreden og senere leveår rediger

Köhn opplyste i januar 2006 at hun ville gå av som biskop ved oppnådd pensjonsalder. I oktober 2006 ble Solveig Fiske utnevnt til hennes etterfølger.

Hun ble i 2006 samboer og senere ektefelle med Susanne Sønderbo, en dansk prest og psykolog. Sammen skrev de bøkene Mellom en prest og en klovn: gode ord til livet og Drømmer: gode ord til livet.[21]

En statue av Rosemarie Köhn foran Hamar domkirke skal avdukes 20. mai 2023, 30 år etter at hun ble ordinert til biskop. [22]

Rosemarie Köhn ble begravet på statens bekostning fra Hamar domkirke 3. november 2022.[23][24] Dronning Sonja, statsforvalter Knut Storberget og statsrådene Kjersti Toppe, Annette Trettebergstuen og Trygve Slagsvold Vedum var til stede.[25][26]

Rosemarie Köhn var kommandør av St. Olavs Orden (2004)[27]

Bibliografi (utvalg) rediger

  • Hebraisk grammatikk. Universitetsforlaget, Oslo 1971 (med senere utgaver).
  • Håpstreet – Roses bok. Pax, Oslo 2002.
  • Gode Gud? Gudsforgiftning og gudsbilder. Pax, Oslo 2003.
  • Mellom en prest og en klovn. Gode ord til livet. Juritzen, Oslo 2008.

Utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK Nyheter, «Rosemarie Köhn (83) er død», utgitt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hallgeir Elstad, «Rosemarie Köhn», Store norske leksikon-ID Rosemarie_Köhn, verkets språk bokmål, utgitt 30. oktober 2022, besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Vårt Land, Marit Mjølsneset, «Kona til Rosemarie Köhn under gravferda: – Ikkje ein dans på roser», verkets språk nynorsk, utgitt 3. november 2022, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Deichman bibliotek, «Susanne Sønderbo», besøkt 30. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Våre Minnesider, «Rosemarie Köhn», besøkt 5. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ NRK, Mette Finborud Børresen, Kjell Åge Kampestuen, Lars Erik Skrefsrud, Aleksandr Nedbaev, «Rosemarie Köhn begravet i dag: – En fighter for rettferdighet», verkets språk bokmål, utgitt 3. november 2022, besøkt 3. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ NRK Nyheter, «Kommandør Rosemarie», utgitt 3. september 2004[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ kirken.no, besøkt 5. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ NRK Nyheter, «Rosemarie Köhn fikk pris», utgitt 17. desember 2004[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ NRK Nyheter, «Køhn fikk likestillingspris», utgitt 7. mai 2005[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.regjeringen.no[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Waaler, Ingrid Emilie (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn er død». NRK. Besøkt 30. oktober 2022. 
  15. ^ Olav Fykse Tveit og Solveig Fiske Biskop Rosemarie Köhn bidro til større takhøyde i kirken - Minneord i Aftenposten 9. november 2022
  16. ^ Vogt, Line Fosser (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn er død». NRK. Besøkt 30. oktober 2022. 
  17. ^ Kirken.no - Det hendte i 1992
  18. ^ Kirken.no - Det hendte i 1993
  19. ^ Kirken.no - Det hendte i 1995
  20. ^ «Siri Sunde fortsetter som prest». www.vg.no. 25. februar 2003. 
  21. ^ Sæther, Eivind (27. november 2009). «Drømmedamer». Dagbladet.no (norsk). 
  22. ^ «Statue av Norges første kvinnelige biskop». Den norske kirke. Besøkt 31. oktober 2022. 
  23. ^ kontor, Statsministerens (30. oktober 2022). «Rosemarie Köhn hedres med begravelse på statens bekostning». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  24. ^ NTB, Av. «Biskop Rosemarie Köhn ble gravlagt i Hamar domkirke». Dagsavisen (norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  25. ^ Børresen, Mette Finborud (3. november 2022). «I dag begraves Rosemarie Köhn». NRK. Besøkt 3. november 2022. 
  26. ^ Mjølsneset, Av Marit; journalist. «Kona til Rosemarie Köhn under gravferda: – Ikkje ein dans på roser». Vårt Land (norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  27. ^ Tildelinger - Rosemarie Köhn - kongehuset.no
  28. ^ HR Norge Lederpris

Litteratur rediger

  • Noen må gå foran-. Festskrift til Rosemarie Köhn. Pax, Oslo 2006.
  • Gry Espedal: Rose. En biografi om Rosemarie Köhn. Gyldendal 2007. ISBN 978-82-05-37326-6
Forgjenger:
 Georg Hille  		Luthersk biskop av Hamar
 Etterfølger:
 Solveig Fiske 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rosemarie_Köhn&oldid=23969519»