Roscelin
Roscelin (født ca. 1050 i Compiègne, død ca. 1120 i Roma?) var en fransk filosofi og teolog. Han regnes som den første skolastiker i egentlig forstand.
Det er lite vi vet om Roschelin, men han underviste i alle fall ved Loches i Bretagne, hvor han hadde den mer berømte Peter Abelard som elev. Han ble beskyldt for kjetteri av kirken på et konsilium i Reims 1092. Han trakk tilbake de omstridte påstandene og unngikk dermed å ble steinet. Etter dette flyktet han til England, men kom her i krangel med Anselm av Canterbury. Etter det flyktet han videre til Roma hvor han ble forsonet med kirken.
Det eneste skriftlige som finnes etter Roscelin er et brev han forfattet til Abelard om treenigheten, et brev som er mest kjent for å tale nedsettende om Abelard og hans uheldige omstendighet (kastrering).
Vi kjenner først og fremst Roscelins tanker gjennom Abelards og Anselms skrifter. Ifølge disse lærte han at universaliene var et rent flatus vocis (et rent pust av stemmen), og med dette ønsker han muligens å si at et almennbegrep er noe rent fysisk.
Litteratur rediger
- (de) Klaus Kienzler: «Roscelin» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 8, Herzberg 1994, ISBN 3-88309-053-0, sp. 660–661.