Rohingya

Rohingya (eller rohingyaene) er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt i Rakine, en delstat i den vestlige delen av Myanmar. De teller et sted mellom 800 000 og 1,3 millioner og er i all hovedsak muslimer. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh i den britiske kolonitiden.

En gruppe forflyttede rohingyaer i Rakine i 2012.

Gruppens situasjon forverret seg etter statskuppet i 1962. Da måtte alle borgere skaffe seg nasjonale identitetspapirer, mens rohingyaene fikk bare utenlandske identitetspapirer. Situasjonen ble ytterligere forverret i 1982 da myndighetene innførte nye lover for statsborgerskap, noe som i praksis gjorde dem statsløse.

Arakan army, den militære grenen av United League of Arakan, arbeider for uavhengighet for delstaten Rakhine fra Myanmar/Burma

Forfølgelse

Rohingyaene har i flere tiår blitt utsatt for forfølgelse i Myanmar. Dette økte etter at Aung San Suu Kyi tiltrådte som president og i 2016–2017 hevdet flere hjelpeorganisasjoner at det hadde gått så langt som etnisk rensing og at myndighetene i Myanmar begikk forbrytelser mot menneskeheten. En FN-rapport som ble offentliggjort i 2017 hevdet at det foregikk voldtekt, barnedrap og tortur. Overgrepene skal blant annet ha omfattet voldtekt av jenter ned i elleveårsalderen.

De myanmarske myndighetene har i langt tid hevdet at rohingyafolket er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og at de vil ha dem ut av landet. De har blitt nektet statsborgerskap siden 1982. Dette har ført til at barn er nektet utdanning og helsehjelp, og voksne ikke får offentlige stillinger.

Flere tusen rohingyaer bor som flyktinger i Bangladesh. Allerede i 2011 hevdet VG at over 200 000 rohingyaer bodde som flyktninger der. Flyktningestrømmen over til Bangladesh økte betraktelig i 2017. Bare i løpet av sommeren og høsten 2017 skal over 600 000 ha flyktet over grensen. I mange tilfeller skal husene deres også ha blitt nedbrent. Masseflukten begynte da Myanmars hær iverksatte en større aksjon i Rakhine 25. august. Offensiven ble igangsatt etter at opprørere fra rohingya-minoriteten gikk til angrep på politistillinger.

Buddhistiske ultranasjonalister skal ha vært de ideologiske hoveddrivkreftene bak forfølgelsene. De skal ha spredd hat mot den muslimske minoriteten og utnyttet den økende demokratiseringen som Myanmar har opplevd de siste år.

Internasjonale reaksjoner

De internasjonale protestene mot myndighetenes behandling av rohingyaene har for en stor del kommet fra vestlig hold, men i 2017 begynte det også å komme mange protester fra den muslimske verden. Blant annet ble det arrangert demonstrasjoner mot Myanmar i Indonesia og Tsjetsjenia. Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har vært en frekvent kritiker av Myanmars regjering og han har også forsøkt å legge press på verdens statsleder for å hjelpe rohingyaene. Han har også sørget for å sende 10 000 tonn med utstyr til flyktingene. I september kom Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, med hard kritikk av Aung San Suu Kyi og tok til orde for at muslimske land skulle legge politisk og økonomisk press på regimet i Myanmar. Tibet-buddhistenes åndelige leder, Dalai Lama, har også kommet med kritikk av regimet og har blant annet sagt at Buddha helt sikkert ville ha hjulpet de forfulgte muslimene.

Israel mottok i 2017 kritikk for salg av våpen til landet, selv etter at forfølgelsene intensivertes. Israel har solgt både stridsvogner, båter og skytevåpen til landets myndigheter. De skal også har drevet opplæring av burmesiske spesialstyrker i Rakine, en region hvor rohingyaene i hovedsak er bosatt. Russland har mottatt lignende kritikk, blant annet fra Tsjetsjenias president. Både EU og USA har siden 1990-tallet opprettholdt en våpenembargo overfor Myanmar.