Roger av Hoveden

Roger av Hoveden, eller Howden (død ca. 1201), var en engelsk krønikeskriver på slutten av 1100-tallet som også kommenterte norsk historie.

Liv og verk

Fra hans navn og fra hans skrifter er det antatt at han var innfødt av byen Howden i East Yorkshire. Ingenting er kjent om han før året 1174. Han var da hos kong Henrik II av England som sendte ham fra Frankrike på et hemmelig oppdrag til lordene i Galloway i sydlige Skottland. I 1175 opptrer han igjen som en forhandler mellom kongen og et antall av de religiøse husene i England. Den interesse som Roger av Hoveden viste for geistlig saker og mirakler kan antyde at han kanskje var en klerk i kirken. Dette forhindret ham dog ikke fra å fungere i 1189 som dommer for skogene i grevskapene Yorkshire, Cumberland og Northumberland.

I løpet av denne tiden er det antatt at han arbeidet på sitt verk Gesta Henrici II et Gesta Regis Ricardi. Denne krøniken ble formelt tilegnet Benedict av Peterborough, også kalt Abbas Benedictus, abbed av Peterborough, som fikk manuskriptet skrevet av for sitt bibliotek. Verket er arbeidet til en velinformert mann med forbindelser til hoffet og tilbøyelig til være på kong Henrik IIs side. Han begrenser seg til historiske hendelser i utlandet og hans tone er klart upersonlig. Han legger ved noen offisielle dokumenter og åpenbart har han flere steder informasjon fra andre som han ikke siterer ved navn. Det er et brudd i hans verk for året 1177 hvor de eldste dokumentet slutter. Verket begynner ved jula 1169 og ender i 1192. Det er derfor i form av et fragment som dekker deler av styrene til Henrik II og Rikard I.

Roger av Hoveden dro på det tredje korstog sammen med Rikard I av England, møtte kongens følge i Marseille i august 1190. Året etter var han i følget til Filip II av Frankrike og da han kom tilbake 1192 begynte å han å sette sammen sin Chronica, en generell historie om England som begynte i år 732, året da slaget ved Poitiers ble utkjempet mellom styrkene til frankernes Karl Martell og en massiv muslimsk invasjonsarmé, og fram til hans egen tid. Fram til året 1192 gir hans fortelling lite som ikke kjennes fra andre skrifter. For perioden 732 til 1148 trekker han hovedsakelig fra en bevart, men ikke utgitt krønike, Historia Saxonum sive Anglorum post obitum Bedae (British Museum manuscript Reg. 13 A. 6) som ble satt sammen rundt 1150. Fra 1148 til 1170 benytter han Melrose-krønikene og en samling med brev som behandler striden rundt Thomas Becket. Fra 1170 og 1192 benytter han sitt tidligere verk Gesta Henrici II et Gesta Regis Ricardi, reviderer teksten og legger til noen nye dokumenter. Fra 1192 er Chronica en uavhengig og ukopiert autoritet.

At han kommenterer norsk tronefølgeregler, som fikk dramatiske følger i Norge under innbyrdeskrigen på 1100-tallet, er av stor interesse for norske historikere ved at det er en uavhengig kilde som komplimenterer norrøne kilder:

Men en må vite at det like til denne dag er sedvane i Norges rike at alle som vites å være sønn til en norsk konge, selv om han er uekte eller født av en trellkvinne, hevder like stor rett til Norges rike som den kongssønn som er avlet i ekteskap eller født av en fri kvinne.

Han er iherdig upersonlig og gjør ingen anstrengelser på en litterær stil, siterer dokumenter i sin helhet og fastholder en annalistisk metode. Hans kronologi er stort sett nøyaktig, men det er feil som viser at han nedtegnet hendelsene etter en viss tidsavstand. Både på hendelser i utlandet og ved spørsmål om innlandspolitikk er meget godt informert. Hans praktiske erfaring som administrator og hans offisielle forbindelser har tydeligvis gjort ham i stand til å forstå hendelser bedre enn mange andre krønikeskrivere. Han er spesielt nyttig for historikere på punkter som angår forfatningsmessig historie (som i sitatet over). Hans verk bryter brått av i år 1201, skjønt han synes å hatt til hensikt å føre krøniken videre. Antagelig døde han i det samme året.

Verker

• Gesta Regis Henrici Secundi et Gesta Regis Ricardi Benedicti abbatis (red. William Stubbs) (2 bind., Rolls series, 1867), tilgjengelig hos Gallica.
• Chronica (red. William Stubbs) (4 vols., Rolls series, 1868-71), tilgjengelig hos Gallica.

Litteratur

• Frank Barlow, «Roger of Howden», English Historical Review, vol. 65 (1950).
• David Corner, «The Earliest Surviving Manuscripts of Roger of Howden's Chronica», English Historical Review, vol. 98 (1983).
• David Corner, «The Gesta Regis Henrici Secundi and Chronica of Roger, Parson of Howden», Bulletin of the Institute of Historical research, vol. 56 (1983).
• John Gillingham, «Roger of Howden on Crusade», i Richard Cœur de Lion: Kingship, Chivalry and War in the Twelfth Century (London, 1994).
• D. M. Stenton, «Roger of Howden and Benedict», English Historical Review, vol. 68 (1958).

Eksterne lenker

• Annals of Roger de Hoveden in English translation. Vol. 1. First page (første side) til last page (siste side). Vol. 2 awaited

• Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: Roger of Howden fra The Cambridge History of English and American Literature, Volume 1, 1907–21.