Roe mot Wade

amerikansk domsavsigelse i 1973 om abort

Roe mot Wade (engelsk: Roe v. Wade) er en domsavsigelse fra USAs høyesterett den 22. januar 1973 som i praksis legaliserte abort i hele USA. Domsslutningen gjaldt en ankesak fra Texas hvor en angivelig voldtatt kvinne – Jane Roe (anonymisert navn for Norma L. McCorvey) – gikk til rettssak i delstaten fordi hun var nektet abort. Statsadvokat var Henry Wade, som tapte sin første sak gjennom Roe mot Wade. Den 24. juni 2022 avsa USAs høyesterett en dom (i saken Dobbs v. Jackson Women's Health Organization) som fører til at det står de enkelte delstatene fritt å vedta egne lover på området; i praksis kan dette betegnes som en «opphevelse» av den opprinnelige avgjørelsen.

Roe v. Wade
Jane Roe, et al. v. Henry Wade, District Attorney of Dallas County
DomstolUSAs høyesterett
Varighet
Avgjørelse22. januar 1973; 51 år siden (1973-01-22)
Dommerutvalg:
Dommer(e)Warren E. Burger (justitiarius) · William O. Douglas · William J. Brennan jr. · Potter Stewart · Byron White · Thurgood Marshall · Harry Blackmun · Lewis F. Powell jr. · William Rehnquist
Høyesterettsdommer Harry Blackmun førte domsslutningen i Roe vs. Wade i pennen.

Innholdet og resultatet av Roe mot Wade rediger

Domsslutningen etablerte den grunnlovstolkning at fri abort er en følge av en rett til privatliv som domstolens flertall fant belagt i Fjortende tillegg til den amerikanske grunnlov. Etter levedyktighet er abort kun tillatt for kvinnens helse, men definert så vid at abort er tilgjengelig inntil fødselen, uansett årsak.

Ordlyden i en «søstersak» definerer helse som:

 Whether, in the words of the Georgia statute, «an abortion is necessary» is a professional judgment that the Georgia physician will be called upon to make routinely. We agree with the District Court, 319 F. Supp., at 1058, that the medical judgment may be exercised in the light of all factors - physical, emotional, psychological, familial, and the woman's age - relevant to the wellbeing of the patient. All these factors may relate to health.  

Domsslutningen underkjente lovverk eller domsslutninger på delstatsnivå der hvor disse kriminaliserte abort. Da dommen ble rettskraftig hadde bare et fåtall amerikanske delstater innført rett til abort, og dommen førte til at de øvrige delstatene måtte justere sin lovgivning.

Dommen var ikke enstemmig; to av de ni høyesterettsdommerne stemte i mot. Dommen ble ført i pennen av dommer Harry Blackmun, og støttet av ham og William Brennan, Thurgood Marshall og Lewis Powell. Avvikende, men ikke dissenterende stemmegivning ble avgitt av Warren Burger, William Douglas og Potter Stewart. Mindretallet som stemte imot var Byron White og William Rehnquist.

Roe mot Wade er en av de mest omdiskuterte domsslutninger i amerikansk rettshistorie. For liberale og feministiske grupper ble den ansett som et stort gjennombrudd og avgjørende fremskritt. Konservative grupper organiserte seg derimot for å bekjempe dommen, blant annet på prinsipielt grunnlag, men også på grunnlag av det de så på som en urimelig juridisk innblanding i delstatenes selvstendige lovgivningsmyndighet. Amerikansk politikk fikk aksentuert en ny dominerende skillelinje, mellom dem som identifiserte seg som pro-choice (for rett til selvbestemt abort) og på den annen side dem som kaller seg pro-life (mot abort).

På fagjuridisk område førte Roe mot Wade til en ny diskusjon om den amerikanske høyesteretts rolle som fortolker av grunnloven.[trenger referanse]

Holdninger til abort i USA rediger

1980-årene rediger

Undersøkelser foretatt av Gallup gjennom 1980-tallet viste at andelen amerikanere som mente at abort burde være lovlig lå på mellom 21 og 29 %, mens andelen som mente den bare burde være lovlig under visse omstendigheter lå på mellom 50 og 58 %. Undersøkelsene viste videre at andelen som var imot abort under en hver omstendighet lå på mellom 2 og 5 %.[1]

En annen Gallup-undersøkelse fra 1989 viste at 31 % mente at høyesterettsdommen fra 1973 burde forkastes, mens 58 % mente den burde bestå.[1]

2017 rediger

En undersøkelse foretatt av Pew Research Center i 2017 viste at 57 % av amerikanerne mente at abort burde være lovlig, mens 40 % mente det burde være ulovlig i de fleste tilfeller.[2] Tilsvarende undersøkelser har blitt foretatt nesten årlig av Pew siden 1995 og viser små endringer i holdningene.[2]

Undersøkelsen fra 2017 viste videre at det var i gruppen ikke-religiøse hvor man fant den største andelen som støttet fri abort (80 %). Støtten var også forholdsvis stor hos de som definerer seg som hvite protestantiske kristne (67 %), mens motstanden var klart størst hos den gruppen som definerte seg som hvite evangeliske kristne. Her var 70 % imot fri abort.[2]

Når det gjelder politisk tilhørighet viste undersøkelsen at retten til fri abort hadde flest tilhengere hos dem som identifiserte seg som demokrater (75 %) og minst hos dem som identifiserte seg som republikanere (36 %). Støtten var på 60 % hos dem som definerte seg som politisk uavhengige.[2]

Undersøkelsen viste at det var forholdsvis liten forskjell mellom kjønnene. 59 % av kvinnene støttet fri abort, mens andelen støtte fra menn var på 55 %.[2]

Undersøkelsen viste at yngre mennesker var noe mer liberal i abortspørsmålet enn de eldre. 65 % av de mellom 18 og 29 støttet retten til fri abort, mens tilsvarende tall for de over 65 år var 53 %.[2]

Videre viste undersøkelsen at svarte hadde den største andelen tilhengere (62 %), tett fulgt av hvite (58 %), mens den latinske gruppen var delt på midten.[2]

Undersøkelsen viste også at en betydelig større andel av de med høy utdannelse var for fri abort (69 %), mens de med fullført High School var delt på midten.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Abortion». Gallup.com (engelsk). Besøkt 7. oktober 2018. 
  2. ^ a b c d e f g h «Public Opinion on Abortion | Pew Research Center». Pew Research Center's Religion & Public Life Project (engelsk). 7. juli 2017. Besøkt 7. oktober 2018. 

Eksterne lenker rediger