Robinsonlisten
Robinsonlisten er en intern liste i Det Centrale Personregister over forbrukere som har frabedt seg uoppfordrede skriftlige og telefoniske henvendelser i markedsføringsøyemed.[1] Lignende ordninger finnes i de fleste andre vestlige land, bl.a. Tyskland og Storbritannia.
Navnet stammer fra figuren Robinson Crusoe i Daniel Defoes roman av samme navn, som bodde på en øde øy og dermed ikke fikk noen post. Opptak på Robinsonlisten fritar forbrukeren for markedsføring pr. e-post, brev, mobiltelefon, fastnettelefon eller fax − men ikke såkalte adresseløse forsendelser (tilbudsaviser m.v.). Opptak på listen skjer ved henvendelse til folkeregisteret. Før en virksomhet henvender seg til forbrukeren er den forpliktet til å undersøke om forbrukeren er oppført på Robinsonlisten. Hvis det er tilfellet, kan virksomheten ikke kontakte forbrukeren. Overtredelser kan medføre rettssaker. Vise virksomheter spesialiserer seg i å «vaske» databaser med navn og adresser − dvs. sortere ut forbrukere som er oppført på Robinsonlisten.
Personer med navn- og adressebeskyttelse opptrer dog ikke på listen, som oppdateres hvert kvartal og stilles til rådighet for virksomhetene av Det Centrale Personregister. Robinsonlisten har kun betydning for markedsføring, og man kan således fortsatt motta henvendelser fra foreninger, analyseinstitutter og forskere, liksom man også kun kan beskytte seg mot ubedt markedsføring. Folkeregistrene tilbyr dog også en såkalt forskerbeskyttelse.
Robinsonlisten ble innført i Danmark i 2000 gjennom en endring av markedsføringsloven og persondataloven. Registeret blir administrert av bopelkommunen, hvor tilmelding kan foretas.
Lekkasje rediger
Den 2. juli 2014 ble listen feilaktig utgitt med CPR-numre, hvormed 900.000 CPR-numre ble lekket. Datalekkasjen oppsto som følge av en feil hos CSC.[2][3]
I kjølvannet av lekkasjen er det også kommet frem at adgangen til listen, frem til 3. juli 2014, var beskyttet med brukernavnet «robinson» og passordet «listen».[4]
Referanser rediger
- ^ Uanmodede telefonopkald til forbrugere med henblik på salg er dog generel forbudt ved forbrugeraftaleloven. Der må alene ringes uanmodet til forbrugere med henblik på salg af bøger, abonnementer på aviser, tidsskrifter m.v., salg af forsikringer eller tegning af abonnement på redningstjenster eller sygetransport. Og kun såfremt det forinden er kontrolleret, at forbrugeren ikke står i Robinsonregistret.
- ^ Bendsen, Jørgen (3. juli 2014). «900.000 danskeres CPR-numre lagt frit frem». Børsen. Arkivert fra originalen 7. juli 2014. Besøkt 4. juli 2014.
- ^ Sandal, Jesper Stein (4. juli 2014). «Sådan skete CPR-lækket: CSC blev rykket for Robinsonlisten og udleverede halvfærdig version med CPR-numre». Version2. Besøkt 4. juli 2014.
- ^ Bendsen, Jørgen (4. juli 2014). «CPR-kontor gav samme password til 600 firmaer». Børsen. Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 4. juli 2014.