Robert Poulet (født 4. september 1893, død 6. oktober 1989) var en belgisk forfatter, litteraturkritiker og journalist.

Robert Poulet
Født4. sep. 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Liège, Belgia
Død6. okt. 1989[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (96 år)
Marly-le-Roi, Belgia
BeskjeftigelseJournalist, litteraturkritiker, skribent
SøskenGeorges Poulet
NasjonalitetBelgia
Frankrike

Poulet ble utdannet ved Faculté des Mines i hjembyen. Poulet tjenestegjorde som soldat under den første verdenskrig før han tok diverse strøjobber på forskjellige steder i Belgia og Frankrike. Han begynte å skrive litteratur og en rekke litterære anmeldelser gjennom 1920-tallet og han publiserte sin første roman i 1931. Som litteraturkritiker ble han kjent for sin skarpe avvisning av kvinnelige forfattere fordi han mente at kvinner ikke klarte å skrive gode bøker.[trenger referanse]

Poulet var involvert i politikken på det tidlige 1930-tallet da han ble medlem av en studiegruppe med et korporativt politisk ståsted.[trenger referanse] Han var en sterk tilhenger av den belgiske uavhengigheten gjennom hele mellomkrigstiden og under den andre verdenskrig.[trenger referanse] Hans meninger ble påvirket av blant andre Charles Maurras og Action Française.[trenger referanse] Poulet var aldri direkte imot nazistene og ofte skrev han støtteerklæringer for dem i hans tid som ansatt i avisen Le Nouveau Journal.[trenger referanse]

Poulet roste tyskerne for deres krig mot Sovjetunionen på grunn av hans egen sterke anti-kommunisme.

Poulet ble dømt til døden i oktober 1945 på grunn av hans tyskervennlighet og samarbeid med nazistene under verdenskrigen. Men, etter å ha sonet seks år i fengsel, ble han løslatt og han fikk lov til å vende tilbake til Frankrike.

Etter Poulets flyttet til Frankrike publiserte han en rekke selvbiografiske romaner der han forsøkte å rettferdiggjøre sitt samarbeid med nazistene under krigen. Hans grunnlag for dette samarbeidet var at han prøvde å beskytte monarkiet i Belgia og den belgiske uavhengigheten. Poulet var en nær venn og tilhenger av Robert Faurisson og sammen med ham reklamerte Poulet sin benektelse av at Holocaust noen sinne hadde funnet sted.

Til tross for Poulets mange kontroversielle meninger og uttalelser opprettholdt han et livslangt vennskap med den berømte tegneserieskaperen Hergé, som hadde jobbet for Poulet under verdenskrigen, frem til opphavsmannen av tegneseriefiguren Tintin døde i 1983.[trenger referanse] Poulet sin egen selvbiografi, Ce n'est pas un vie, ble publisert i 1976.

Poulet døde i oktober 1989, da han var 96 år gammel.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b NooSFere, oppført som Robert POULET, NooSFere author ID -51974, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dictionnaire des Wallons, oppført som Robert POULET, Dictionnaire des Wallons ID poulet-robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Biographie Nationale de Belgique, Biographie nationale de Belgique ID robert-poulet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]