Robert Novak
Robert David Sanders Novak (født 26. februar 1931 i Joliet i Illinois i USA, død 18. august 2009 i Washington, D.C.) var en konservativ amerikansk journalist og en av landets mest kjente politiske kommentatorer. Han ble kjent i 1960-årene og fikk senere en mer og mer fremtredende profil som spaltist og fjernsynspersonlighet.
| Robert Novak | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. feb. 1931[1][2][3] Joliet | ||
| Død | 18. aug. 2009[1][2][3][4] (78 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Spaltist, journalist, forretningsdrivende, politiker | ||
| Utdannet ved | University of Illinois i Urbana-Champaign Joliet Central High School UIUC College of Media | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Bakgrunn rediger
Novak var sønn av Jane Sanders og Maurice Novak, kjemiingeniør. Hans besteforeldre på farssiden hadde innvandret fra Ukraina, hans mors familie fra Litauen. De var jøder, men uten religiøs praksis.
Langt senere i livet konverterte han til katolisismen (1998).
Journalistisk karriere rediger
Novak studerte ved University of Illinois i Urbana-Champaign (UI) og arbeidet for to aviser før han tjenestegjorde for U.S. Army under Koreakrigen.
Etter krigen ble han reporter for Associated Press deretter for The Wall Street Journal. Sammen med Rowland Evans startet han i 1963 Inside Report, som skulle bli til den aller lengst løpende syndikaliserte politiske spalte i USAs avishistorie. Den ble publisert i hundrevis av aviser. Den kom ikke bare ukentlig; i perioder kunne den komme så ofte som fem ganger i uken. De to startet i 1967 også Evans-Novak Political Report, et nyhetsbrev som utkom annenhver uke.
Novak og Evans spilte en viktig rolle for CNN i årene etter nyhetskanalen ble stiftet. Novak ble en kjent fjernsynspersonlighet i programmer som The Capital Gang, Crossfire, og Evans, Novak, Hunt, & Shields.
Til å begynne med stod Novak for moderate til liberale standpunkter, men med tiden beveget han seg mot det konservative. Han var markant antikommunistisk, og støttet Koreakrigen, Vietnamkrigen og invasjonen av Grenada. Senere utviklet han en sterk anti-intervensjonisme, et standpunkt som også resonerte med store deler av det konservative Amerika.
Han ble etterhvert målbærer for klassisk amerikansk konservatisme, selv om han på en rekke punkter ikke passet helt inn i den formen: Hans holdning til USAs relasjoner til Israel avvek ved det at han hadde stor forståelse for palestinerne. Dette var synsmåter som han hadde formet etter at han hadde dekket seksdagerskrigen i felten. Han var også motstander av invasjonen av Irak.
Novak var også sosialkonservativ, og forfektet pro-life og anti-skilsmisse-synspunkter. Generelt tenderte han også mot noen liberterianske synspunkter som for eksempel minimal beskatning og kraftig redusert regjeringsapparat. Sammensetningen av hans type konservatisme svarer noenlunde til det som i USA har fått økenavnet paleokonservatisme.
Han gjorde en rekke viktige journalistiske scoop i sin karriere.
Tidlig under demokraten George McGoverns nominasjonsvalgkamp i 1972 innhentet Novak synspunkter om ham fra demokratiske senatorer. En av dem, og som nektet å la seg identifisere utad, sa at «The people don’t know McGovern is for amnesty, abortion and legalization of pot, ... Once middle America – Catholic middle America, in particular – finds this out, he’s dead.» Dette festnet seg, og McGovern ble kjent som kandidaten for amnesty, abortion and acid. Novak ble beskyldt for å ha fingert sitatet. Selv holdt han tett – og det gikk ikke bedre enn at McGovern i sin uvitenhet skulle nominere vedkommende til sin visepresidentkandidat. Det var først i juli 2007 at Novak røpet under TV-programmet Meet the Press at den aktuelle senatoren var Thomas Eagleton.
Under Watergateskandalen spilte Novak en viss rolle ved sine angrep på president Richard Nixons sentrale medarbeider H.R. Haldeman. I president Gerald Fords presidentperiode kunne han rapportere om at man på sentralt hold der mente at sovjetisk hegemoni over Øst-Europa var et mindre onde enn den utøylede nasjonalisme som kunne bli alternativet – dette kan ha svekket president Fords sjanser til gjenvalg.
Under FBIs etterforskning av mordet av Orlando Letelier fikk Novak ved lekkasjer tak i kopier av papirer fra den dreptes dokumentmappe. Ifølge Novak og Evans viste de at Letelier stod i hyppig kontakt med kretser i Øst-Berlin som var antatt rekruttert av Stasi, og med Salvador Allendes datter Beatriz Allende, som var gift med den kubanske etterretningsmannen Luis Fernandez Ona.
Novak identifiserte i 2003 Valerie Plame som CIA-agent i sin syndikaliserte artikkel. Det førte til en jakt etter den som hadde oppgitt navnet til ham – etter amerikansk lov er det straffbart å røpe hvem som virker under cover i de hemmelige tjenester. Skandalen ble kjent som Plamegate og ledet til rettssak mot visepresident Dick Cheneys stabssjef Lewis Libby som ble dømt for å ha løyet for å hindre undersøkelsen om hvem som opprinnelig hadde lekket Plames identitet til pressen.
Novaks memoarbok Prince of Darkness: Fifty Years of Reporting from Washington kom ut i 2007.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Robert D. Novak, BNF-ID 12556026g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 40815480, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6f223cg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bloomberg.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- The Operative – artikkel av Mary Jacoby 2004
- Bob Novak, "What I've Learned" av Barbara Matusow 2008
- Mission to Niger av Robert D. Novak i The Washington Post, spalten der Valerie Plames identitet ble avslørt