Robert Maynard Pirsig (født 6. september 1928 i Minneapolis i Minnesota i USA, død 24. april 2017 i South Berwick i York County i Maine[9]) var en amerikansk forfatter og filosof. Han er kjent for bøkene Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel (1974), som ble solgt i millioner av eksemplarer, og Lila: An Inquiry into Values (1991).

Robert M. Pirsig
Født6. sep. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Minneapolis[5]
Død24. apr. 2017[6][2][3][7]Rediger på Wikidata (88 år)
South Berwick[6]
BeskjeftigelseSkribent, filosof, romanforfatter, selvbiograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Chicago
University of Minnesota
Banaras Hindu University
Blake School
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[8]

Biografi rediger

Pirsig var et meget begavet barn og hoppet over flere årstrinn på skolen, men var likevel hemmet av at han stammet.

I 1943 begynte Pirsig på Universitetet i Minnesota for å studere biokjemi. I boka Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel beskrev han seg selv som en uvanlig student. Han var en slags idealist, interessert i vitenskap som et mål i seg selv, mer enn som en karrierevei.

Mens han drev med biokjemisk laboratoriearbeid ble Pirsig urolig fordi det alltid fantes mer enn én fungerende hypotese som kunne forklare et gitt fenomen. Antallet slike hypoteser så ut til å være nærmest ubegrenset. Han klarte ikke å forsone seg med dette, og for ham virket det som om hele den vitenskapelige innsatsen på et vis stoppet opp. Dette spørsmålet plaget ham i så stor grad at han til slutt ble utestengt på grunn av dårlige karakterer.

Etter å ha tjenestegjort i det amerikanske militæret i Korea, returnerte han til Minnesota og fullførte sin bachelor of arts i filosofi i 1950. Så gikk han på Banaras Hindu universitetet i India for å lære om østlig filosofi. Han drev også med masterstudier i filosofi ved Universitetet i Chicago, men oppnådde ingen grad. Hans problematiske erfaringer som student i et kurs holdt av Richard McKeon blir beskrevet, lett forkledd, i Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel.

Før Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel ble publisert, levde Pirsig av freelancearbeid og av å undervise nye studenter i engelsk. Et emosjonelt og mentalt sammenbrudd førte til at han tilbrakte deler av perioden 1960–1963 i psykiatriske institusjoner, hvor han gjennomgikk sjokkterapi.

Pirsig giftet seg med Nancy Ann James i 1954. De fikk to barn, Chris (født 1956) og Theodore (1958). Pirsig og James skilte seg i 1978. Senere samme år giftet han seg med Wendy Kimball.

I 1979 ble Pirsigs sønn Chris – som hadde spilt en viktig rolle i boken Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel – knivdrept i et ran utenfor San Francisco Zen Center. Pirsig omtaler denne hendelsen i et etterord til senere utgaver av Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel. Der skriver han at han og hans andre kone Kimball bestemte seg for ikke å ta abort da hun ble gravid i 1980. Grunnen var at han hadde begynt å tro at dette ufødte barnet var en fortsettelse av livsmønsteret til Chris. Dette barnet er Pirsigs datter Nell.[trenger referanse]

Pirsig unngikk offentligheten. Han reiste rundt i Atlanterhavet med båt, og bodde i Norge, Sverige, Belgia, England og på ulike steder i USA.

Publisert materiale rediger

Pirsigs arbeid består nesten utelukkende av to bøker. Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel uttrykker Pirsigs tolkning og definisjon av «kvalitet» og «det gode».[trenger referanse] Det er for det meste en fortelling i første person om en motorsykkelhistorie gjennom Nord-Amerika som gjennomføres med noen venner og sønnen Chris.

Pirsigs forleggers anbefaling på omslaget sluttet med ordene: «Denne boken er briljant hinsides det troende, det er sannsynligvis skrevet av et geni, og vil, vedder jeg på, få status som en klassiker». I en bokomtale sammenlignet George Steiner Pirsigs skrift med Fjodor Dostojevskij, Herman Broch, Marcel Proust og Henri Bergson. Hans skrev at «påstand er i seg selv gyldig… analogiene med Moby Dick er åpenlyse».[10] The Times Literary Supplement kalte det «Særdeles viktig, forstyrrende, meget rørende, svært innsiktsfull, en vidunderlig bok».

I 1974 mottok Pirsig et Guggenheim Fellowship for a gjøre det mulig å skrive en oppfølger, boken Lila: An Inquiry into Morals (1991). I denne boken utdyper han og fokuserer på en verdibasert metafysikk, kalt kvalitetsmetafysikk, for å erstatte et subjekt–objekt-syn på virkeligheten.

Kvalitetsmetafysikk rediger

Utdypende artikkel: Pirsigs kvalitetsmetafysikk

I 2005 organiserte Anthony McWatt ved University of Liverpool i England den første konferansen om Robert Pirsigs kvalitetsmetafysikk. På det tidspunktet tildelte universitetet McWatt det første doktorat om dette emnet.[trenger referanse]

Trivia rediger

  • National Basketball Association-treneren Phil Jackson kaller Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel en av de mest betydningsfulle påvirkningskreftene i hans liv, sitert på side 116 i hans bok Sacred Hoops (1999). Jackson fått tilnavnet «The Zen Master».

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, oppført som Pirsig, Babelio forfatter-ID 107938[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 118601[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Philosophy Ontology project, oppført som Robert Pirsig, InPhO ID thinker/3721, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The New York Times, «Robert M. Pirsig, Author of ‘Zen and the Art of Motorcycle Maintenance,’ Dies at 88»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11919926d[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID robert-pirsig[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Italie, Hillel; Associated Press (25. april 2017), «'Zen and the Art of Motorcycle Maintenance' author dead», Kansas City Star, arkivert fra originalen on 2017-04-25, https://web.archive.org/web/20170425122656/http://www.kansascity.com/entertainment/article146448179.html, besøkt 25. april 2017 
  10. ^ George Steiner pp. 147–150 Uneasy Rider Arkivert 28. april 2003 hos Wayback Machine. The New Yorker, 15. april 1974

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Robert M. Pirsig – sitater