Wikipedia

Robert Lansing

amerikansk diplomat og advokat

Robert Lansing (født 17. oktober 1864 i Watertown i New York i USA, død 30. oktober 1928 i New York) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat. Han var landets utenriksminister 1915 til 1920.

Robert Lansing
Født17. okt. 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Watertown[5]
Død30. okt. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
New York[6]
BeskjeftigelseJurist, diplomat, politiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmherst College
EktefelleEleanor Foster Lansing
FarJohn Lansing[7]
MorMaria Lay Lansing[7]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtBrookside Cemetery
42. utenriksminister i USA
1915–1920
PresidentWoodrow Wilson
ForgjengerWilliam Jennings Bryan
EtterfølgerBainbridge Colby
Signatur
Robert Lansings signatur
Robert Lansing på Commons

Liv og virke rediger

Han ble uteksaminert i 1886 fra Amherst College og startet i 1889 sin karriere som advokat i advokatbyrået Lansing & Lansing i Watertown. Han ble en kjent ekspert i internasjonal rett. Han bistod USA i 1903 i tribunalet som fastslo Alaskas grenser.

Counselor i State Department rediger

I 1914 ble han Counselor i USAs utenriksdepartement - en slags stedfortredende utenriksminister.

Da en tysk ubåt den 7. mai 1915 (første verdenskrig) hadde senket passasjerskipet RMS Lusitania, hvorved 1200 (av den 128 amerikanere) omkom, var det meningsforskjeller i den amerikanske regjering. Den pasifistiske/isolasjonistiske utenriksminister William Jennings Bryan tenderte mot å godta at havsrutene til Nord-Europa var sperret, og ville advare amerikanerne mot å reise til Europa. President Wilson og Lansing stod fast på verdenshavenes frihet, og stod på at amerikanere fritt måtte kunne reise til Europa.

Lansing støttet Woodrow Wilson når han sendte tyskerne tre protestnoter. William Jennings Bryan fratrådte etter egen vilje som utenriksminister etter Wilsons annen note, som Bryan betraktet som alt for skarp og krigersk.

Utenriksminister rediger

Lansing erstattet så Bryan, - han skrev etterpå i sine memoarer at etter Lusitania-tragedien hadde han:«the conviction that we would ultimately become the ally of Britain».

Den amerikanske regjering truet Tyskland med brudd på de diplomatiske forbindelser.[8] Deretter lovet tyskerne å skåne amerikanske skip.

I 1916 engasjerte Lansing en håndfull menn som skulle bli utenriksdepartementets første spesialagenter i det nye Bureau of Secret Intelligence. Disse agentene ble først satt inn for å overvåke Sentralmaktenes virksomhet i Amerika, og etter krigsutbruddet holdt de øye med internerte tyske diplomater. Denne lille gruppe ansatt av skulle etterhvert bli til USAs Diplomatic Security Service (DSS).

Senkingen av dampskipet «Arabic» ved et annet tysk ubåtangrep den 19. august 1915 førte til at situasjonen ble vurdert på nytt i den amerikanske regjering. Lansing, og deretter Wilson, fornemmet at Tyskland strebet etter verdensherredømme, og at en klar amerikansk reaksjon var blitt nødvendig.[9] Lansing fastholdt overfor Tyskland et verdenshavenes frihet måtte respekteres, og truet nå ikke bare med brudd på diplomatiske forbindelser, men også med inntreden i Verdenskrigen.[10] Først etter at Tyskland forsikret å respektere den sivile sjøfarts rettigheter og avgrense sine ubåtangrep til militære mål, forble USA ved sin nøytralitet. Lansing kritiserte også den britiske blokade av Tyskland, ut fra samme insistering på den fri sivile skipsfart.

Doktrinen om fri sjøfart (Freedom of the Seas) ble senere del av det 14-punkts-programmet som president Wilson fastsatte som uavvendelig fort at USA skulle forbli nøytralt.

Tyskland gikk den 1. februar 1917 til uinnskrenket ubåtkrig, og noen uker etter erklærte USA krig.

Lansing var USAs utenriksminister under president Woodrow Wilson i perioden 1915–1920. Han forhandlet på vegne av USA i 1917 Lansing-Ishii-overenskomsten med Japan og overtagelsen av Dansk Vestindia samme år.

Fratreden, senere liv rediger

Lansing anso ikke Folkeforbundet som nødvendig for fredsforhandlingene etter første verdenskrig. President Wilson var av en annen oppfatning og Lansing søkte avskjed etter oppfordring fra presidenten.

Etter tiden som utenriksminister arbeidet Lansing som advokat i New York.

Lansing er onkel til CIA-sjefen Allen Dulles, utenriksministeren John Foster Dulles og diplomaten Eleanor Lansing Dulles.

Skrifter rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Lansing, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35383[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лансинг Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Alexander Sedlmaier: Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921). Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 54.
  9. ^ Alexander Sedlmaier: Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921). Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 56.
  10. ^ Alexander Sedlmaier: Deutschlandbilder und Deutschlandpolitik – Studien zur Wilson-Administration (1913–1921). Franz Steiner Verlag, 2003, ISBN 3-515-08124-0, s. 57.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Lansing&oldid=21653613»