Robert J. Walker
Robert John Walker (født 23. juli 1801 i Northumberland i Pennsylvania, død 11. november 1869 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, økonom og demokratisk politiker kjent som USAs 18. finansminister under president James K. Polk i perioden mellom 8. mars 1845 og 5. mars 1849.
| Robert J. Walker | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1801[1][2] Northumberland i Pennsylvania | ||
| Død | 11. nov. 1869[3][1][2] (68 år) Washington D.C. | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Utdannet ved | University of Pennsylvania Law School | ||
| Far | Jonathan Hoge Walker | ||
| Søsken | Martha Elizabeth Duncan Walker Cook | ||
| Barn | Mary Bache Walker[4] Duncan Stephen Walker[4] | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Oak Hill Cemetery | ||
| Senator fra Mississippi | |||
| 1835–1845 | |||
| Forgjenger | George Poindexter | ||
| Etterfølger | Joseph W. Chalmers | ||
| 18. finansminister i USA | |||
| 1845–1849 | |||
| President | James K. Polk | ||
| Forgjenger | George M. Bibb | ||
| Etterfølger | William M. Meredith | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Robert J. Walker var sønn av en dommer. Han begynte med sine studier ved University of Pennsylvania, og tok slutteksamehn i 1819 sån årskullets beste. Deretter studerte han rettsvitenskap, og fikk i 1821 advokatløyve.
Karriere rediger
Walker startet sin karriere som advokat i Pittsburgh i perioden 1822 til 1826 før han flyttet til Mississippi og begynte å spekulere i bomull, jordeiendom og slaver. I 1838 ble han for øvrig tvunget til å frigi sine egne salver på grunn av kraftig press fra kongressen.
Walker var demokratenes medlem av USAs senat fra Mississippi i perioden 1835 til 1845, og var i tillegg tilhenger av ekspansjonismen. Han støttet James K. Polk under presidentvalget i 1844 og stemte for annekteringen av Republikken Texas i 1845.
Han ble utnevnt som landets neste finansminister av president James K. Polk i mars 1845 og hadde stor innflytelse i hans kabinett. En av hans markante bedrifter som finansminister var finansieringen av den meksikansk-amerikanske krigen, samt at han også skrev et utkast til loven av 1849 om grunnleggelsen av USAs indredepartement. Walker er også kjent for finansministerrapporten fra 1845, hvor han går til frontalangrep mot proteksjonismen. Etter at Walker gikk av sammen med resten av kabinettet til Polk i mars 1849 fortsatte han på karrieren som spekulant.
Våren 1857 ble Walker av president James Buchanan utnevnt til guvernør av Kansasterritoriet, men han forlot denne stillingen i november samme år på grunn av motstanden til den foreslåtte konstitusjonen for territoriet.
Under den amerikanske borgerkrigen støttet han unionen. I 1863 og 1864 var Walker i Europa for å skape tillit for regjeringens evne til å takle budsjettunderskuddet, noe som førte til at han lyktes i å sikre et lån fra Tyskland til USAs regjering på 250 millioner dollar.
Fra 1864 og frem til hans død den 11. november 1869 arbeidet han som advokat i Washington, D.C.
Litteratur rediger
- James P. Shenton: "Robert John Walker: A Politician from Jackson to Lincoln". New York: Columbia University Press, 1961.
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Robert John Walker, Find a Grave-ID 6654657, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6057jcr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-J-Walker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Robert J. Walker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert J. Walker – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Robert J. Walker hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Robert J. Walker hos American National Biography
- (en) USTreas.gov – Robert J. Walker (1845–1849) – Biografien til Corwin hos U.S. Department of the Treasury.
- (en) Millercenter.org – Robert J. Walker (1845–1849) – Biografien til Meredith hos Miller Center of Public Affairs.