Robert Murray Helpmann (født 9. april 1909, død 28. september 1986) var en australsk danser, skuespiller, regissør og koreograf, født Robert Murray Helpman la han til en ekstra «n» for å unngå at navnet inneholdt 13 bokstaver.[6] Han ble født i Mount Gambier i Australia og studerte ved Prince Alfred College i Adelaide (Australia).

Robert Helpmann
Født9. apr. 1909[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mount Gambier
Død28. sep. 1986[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Sydney
BeskjeftigelseKoreograf, teaterskuespiller, filmskuespiller, ballettdanser, sceneinstruktør, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedPrince Alfred College
Partner(e)Michael Benthall (19381974)
NasjonalitetAustralia
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire (1964)
Nordstjerneordenen
Australian of the Year (1965)
Knight Bachelor (1968)[5]
Queen Elizabeth II Coronation Award

Robert Helpmann kan med god rett sies å ha æren for å ha bragt balletten til sitt hjemland Australia. Han reiste til London i 1933 og sluttet Vic-Wells- balletten (senere Saddler Wells – balletten) som ble til Royal Ballet i 1956.

Helpman ble den ledende mannlige danser og partner til prima ballerina Margot Fonteyn. Han danset mange betydelige roller i The haunted Ballroom (1934), Checkmate (1937), men er best kjent av det yngre publikum for sin glimrende portrettering med Frederick Ashton av en av de stygge søstrene i Ashtons oppsetning av Askepott (1948).

Helpmans koerografiske innsats begynte med en workshop-oppsetning av La Valse (1939) til musikk av Maurice Ravel. Han koreograferte en rekke balletter, blant annet Comus (1942), Hamlet (1942), Miracle in the Gorbals (1944), alle med Helpman i den ledende, mannlige rolle. I 1963 reiste han tilbake til Australia, hvor han samarbeidet med Peggy van Praag som leder av den Australske balletten, hvor han ble enedirektør i 1974 da hun trakk seg tilbake etter en høyst vellykket oppsetning av Den glade enke som han iscenesatte med Ronald Hynds koreografi. Som skuespiller spilte han i en rekke Shakespeare-stykker og i filmer som De røde sko (1948), og The Soldiers Tale (1964) – begge også koreografert av ham.

Han ble i 1968 utnevnt til Knight Bachelor og derved opphøyet i ridderstanden. Han har deretter rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn. Helpmann var kommandør av Order of the British Empire.

Videre lesning rediger

  • Kathrine Sorley Walker, Robert Helpmann, An Illustrated study of his work, 1957
  • Elizabeth Salter, Helpmann : The Authorised Biography of Sir Robert Helpmann, 1978
  • Frank Van Straten, OAM, «Helpmann: A Knight To Remember»
  • Anna Bemrose,«A Servant of Art: Helpmann in Australia», Phd-avhandling, 2003, University of Queensland.

Se: http://www.uq.edu.au/news/index.html?article=5230http://www.uq.edu.au/news/index.html?article=5230

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Robert Helpmann, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Murray-Helpmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir Robert Helpmann, Munzinger IBA 00000009149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25923[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.itsanhonour.gov.au[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Mentioned in Robert Helpmann, An Illustrated study of his work by Kathrine Sorley Walker

Eksterne lenker rediger