Robert Bylot
Robert Bylot var en britisk oppdager som levde i begynnelsen av det 17. århundre. I perioden 1610-16 var han med på fire sjøferder til Arktis. Han var av lavere stand, men maktet å avansere til skipskaptein i den kongelige britiske marinen.
| Robert Bylot | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende  | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Sjøferdene rediger
Bylot var førstestyrmann på Henry Hudson sitt skip Discovery på Hudsons 1610-11-ekspedisjoner til det som i dag er kjent som Hudsonbukta. Våren 1611 ønsket Hudson å holde frem med ekspedisjonen, mens mannskapet ville returnere hjem. Uenighet mellom kapteinen (Hudson) og medlemmer av mannskapet endte med at Bylot ble fratatt sin rang. Siden kom det til mytteri og Hudson, sønnen hans og flere sjømenn ble sett om bord i en åpen båt. Ved hjelp av sine evner som navigatør maktet Bylot å føre skipet trygt hjem fra Arktis. Etter hjemkomsten til England ble Bylot tiltalt for mytteri, men frikjent.
Bylot returnerte til Hudsonbukta i 1612 med Thomas Button. Ekspedisjonen overvintret ved munningen av Nelsonelva, og våren 1613 holdt de frem mot nord. Skipene kom så langt nord som 65° nordlig bredde, før dem la kursen hjem til England.
I 1615 ble Bylot hyrt av Muscovy Company til å finne Nordvestpassasjen som kaptein på Discovery. Under denne sjøreisa beviste Bylot at Hudsonsundet ikke kunne være skipsrute til Asia.
Muscovy Company hyrte Bylot også året etter, for å holde frem søket etter Nordvestpassasjen. På denne turen hadde han assistanse fra losen William Baffin. Bylot-Baffin-sjøferden kartla det som i dag heter Baffinbukta. Sjøferden oppdaget ellers både Smithsundet og Lancastersundet. Gjennom det siste skulle en tre hundreår senere finne Nordvestpassasjen. Bylot nådde helt nord til 77° 45' nord, så langt nord skulle ingen europeer nå før 236 år senere.
Kartografene i England festet ikke lit til Bylot og Baffins opptegnelser i Baffinbukta. Så sent som i 1812 viste kart over området bare til stiplede linjer; med kommentaren Baffinbukta etter W. Baffin i 1616, i dag ikke tiltrodd. Da John Ross kom til området i 1821, viste kartene etter Bylot-Baffinsjøferden seg å være mye nøyaktige.
Den britiske offentligheten gav all æren for oppdagelse til Baffin, Bylot ble rett og slett oversett. Historikeren Farley Mowat har åpnet for to forklaringer til dette. En grunn kan være at Bylot kom fra et lavere lag i det standsorienterte engelske samfunnet enn Baffin, andre grunnen kan være hans medvirkning i mytteriet under Hudsonekspedisjonen.
Bylotøya i kanadisk Arktis er oppkalt etter ham.