Robert Boyle (født 25. januar 1626jul./ 4. februar 1627greg., død 31. desember 1691jul./ 10. januar 1692greg.) var en irsk naturfilosof, kjent for sine arbeider innen fysikk og kjemi.

Robert Boyle
Født25. jan. 1627[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lismore[5]
Lismore Castle[6][7]
Død31. des. 1691[1][8][9]Rediger på Wikidata (64 år)
London[5]
BeskjeftigelseFysiker, kjemiker, filosof Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College (1635–)
FarRichard Boyle, 1st Earl of Cork[10][11]
MorCatherine Fenton[10][11]
SøskenFrancis Boyle, 1st Viscount Shannon[10]
Roger Boyle, 1st Earl of Orrery[10]
Katherine Jones, Viscountess Ranelagh
Richard Boyle, 1st Earl of Burlington[10]
Mary Rich, Countess of Warwick[10]
GravlagtSt. Martin-in-the-Fields[12][13]
Medlem avRoyal Society (1660–) (stiftende medlem)[14]
Invisible College
UtmerkelserFellow of the Royal Society (1660)[14]

Robert Boyle

Biografi rediger

Han ble født i Lismore Castle i Munster som barn nr. 14 av Richard Boyle, jarl av Cork. Allerede som barn lærte han å snakke latin og fransk, og åtte år gammel ble han sendt til Eton. Etter tre år der ble han sendt på en utenlandsreise med en fransk privatlærer. Han tilbrakte to år i Genova; seinere kom han til Firenze. Her ble han kjent med verkene til den store Galileo Galilei, som døde mens Boyle oppholdt seg i byen.

Da han kom tilbake til England i 1644, var faren død, og hadde etterlatt ham store eiendommer i Dorset og i Irland. Han viet seg nå til vitenskapelig forskning, og ble snart et framtredende medlem av forskerforbundet Invisible College – som seinere ble til Royal Society. Medlemmene hadde hyppige møter i London og i Oxford, der Boyle slo seg ned i 1654. Etter å ha lest om Otto von Guerickes luftpumpe, satte han seg fore å forbedre konstruksjonen sammen med Robert Hooke. I 1659 kunne han presentere sin machina Boyleana eller pneumatiske maskin, og med den gjennomførte han en serie eksperimenter med luft. Disse ble presentert i New Experiments Physico-Mechanicall touching the spring of the air and its effects i 1660.

I 1668 forlot han Oxford og flyttet inn hos en søster på Pall Mall i London. Etter at søsteren ble alvorlig syk, trakk Boyle seg tilbake fra offentligheten. Han døde ved juletider i 1691, og er gravlagt ved St. Martin-in-the-Fields i London. I sitt testamente donerte han midler til en forelesningsrekke, kjent som Boyle Lectures.

Forskning rediger

Boyle inntok gjennom hele karrieren en uavhengig posisjon i forhold til alle andre skoler, og han var lite opptatt av den eventuelle praktiske nytten av forskningen sin. Han var selv overbevist alkymist, men kritiserte likevel de delene av alkymien som han mente var for dårlig fundert. Han medvirket til å få opphevet Henrik IVs forbud mot forsøk med å mangfoldiggjøre gull og sølv. Han opponerte mot Aristoteles' inndeling av materien i fire elementer og Paracelsus' tre prinsipper, men kom selv ikke lenger enn til å slå fast at det sannsynligvis var mer enn fire – kanskje også mer enn fem – grunnstoffer. Han beveget seg i retning av et moderne syn på grunnstoff som udelelige komponenter i legemer, og forsto forskjellen mellom en blanding og en kjemisk forbindelse. Han forbedret teknikker for å bestemme bestanddelene i en blanding, og kalte prosessen «analyse».

Han utførte eksperimenter med forbrenning og ånding, og var også interessert i anatomi, men hans sarte natur holdt han borte fra disseksjoner.

Av mer varig verdi er Boyles eksperimenter med forplantning av lydbølger, spesifikk vekt, refraksjon, krystaller, elektrisitet, farger og hydrostatikk.

Boyle var den første som formulerte loven om at volumet av en gass er omvendt proporsjonalt med trykket. Loven er kjent som Boyle-Mariottes lov, selv om Boyle presenterte den i 1660 og Edme Mariotte først i 1676.

Verker rediger

Naturvitenskap rediger

Følgende er de mest sentrale av hans verk:

  • 1660 – New Experiments Physico-Mechanicall Touching the Spring of the Air and its Effects...
  • 1661 – The Sceptical Chymist
  • 1663 – Considerations touching the Usefulness of Experimental Natural Philosophy (del 2 kom i 1671)
  • 1663 – Experiments and Considerations upon Colours, with Observations on a Diamond that Shines in the Dark
  • 1665 – New Experiments and Observations upon Cold
  • 1666 – Hydrostatical Paradoxes
  • 1666 – Origin of Forms and Qualities according to the Corpuscular Philosophy
  • 1669 – a continuation of his work on the spring of air
  • 1670 – tracts about the Cosmical Qualities of Things, the Temperature of the Subterraneal and Submarine Regions, the Bottom of the Sea, &c. with an Introduction to the History of Particular Qualities
  • 1672 – Origin and Virtues of Gems
  • 1674 – two volumes of tracts on the Saitness of the Sea, the Hidden Qualities of the Air, Cold, Celestial Magnets, Animadversions on Hobbes's Problemata de Vacuo
  • 1676 – Experiments and Notes about the Mechanical Origin or Production of Particular Qualities, including some notes on electricity and magnetism
  • 1678 – Observations upon an artificial Substance that Shines without any Preceding Illustration
  • 1680 – the Aerial Noctiluca
  • 1682 – New Experiments and Observations upon the Icy Noctiluca
  • 1682 – a further continuation of his work on the air
  • 1684 – Memoirs for the Natural History of the Human Blood
  • 1685 – Short Memoirs for the Natural Experimental History of Mineral Waters
  • 1690 – Medicina Hydrostatica
  • 1691 – Experimentae et Observationes Physicae

Teologi rediger

  • 1648/1660 – Seraphic Love, skrevet 1648, men ikke publissert før i 1660
  • 1663 – an Essay upon the Style of the Holy Scriptures
  • 1664 – Excellence of Theology compared with Natural Philosophy
  • 1665 – Occasional Reflections upon Several Subjects, som ble latterliggjort av Swift i A Pious Meditation upon a Broom Stick, og av Butler i An Occasional Reflection on Dr Charlton's Feeling a Dog's Pulse at Gresham College
  • 1675 – Some Considerations about the Reconcileableness of Reason and Religion, with a Discourse about the Possibility of the Resurrection

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Boyle, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/2693, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boyle-robert[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бойль Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Some Irish Contributors to European Analytical Chemistry, R. Boyle, R. Kirwan, J. Emerson Reynolds, www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Scientific Lives[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Boyle,_Robert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x92k03, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b catalogues.royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • R.E.W. Maddison: The life of the honourable Robert Boyle, Taylor & Francis, London, 1969.

Eksterne lenker rediger