Robert Bernardis
Robert Bernardis (født 7. august 1908 i Innsbruck i Østerrike-Ungarn, død 8. august 1944 i Berlin-Plötzensee) var en østerriksk offiser og motstandsmann, involvert i forsøket på å styrte Adolf Hitlers regime i forbindelse med 20. juli-attentatet i 1944. Attentatet mislyktes og han ble sammen med en rekke andre arrestert, dømt til døden og henrettet.
| Robert Bernardis | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. aug. 1908 Innsbruck | ||
| Død | 8. aug. 1944 (36 år) Plötzensee Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Våpenart | Hæren (Wehrmacht) | ||
| Militær grad | Oberstløytnant | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bernardis, som historikeren Karl Glaubauf kalte «Österreichs Stauffenberg», ble født i Innsbruck og døpt luthersk (evangelisch). Hans far Nikolaus Bernardis stammet fra Rovigno på Istria, hadde italiensk nasjonalitet og var militær-byggmester, som blant annet bygde den senere Kommandogebäude Theodor Körner i Wien. Hans mor Antonia (født Kropik) stammet fra en sudetertysk familie skjønt var født i Horn i Niederösterreich. Haren ble kort tid etter forflyttet til Linz og tok med seg familien.
Etter folke- og militær-underrealskole i Linz og Enns maturerte Robert sammen med broren Friedrich 1925 ved Bundeserziehungsanstalt i Wiener Neustadt.[1]
Han tok så toårig yrkesskole i Mödling som byggtekniker.
Østerriksk militær rediger
Etter endt utdannelse ved militærakademiene i Enns og Klosterneuburg i Østerrike, begynte Bernardis sin militære karriere som løytnant i Linz.
Militær i Det tyske rike rediger
Etter det østerrikske Anschluss i 1938 aksepterte han det nye regimet, men han var kritisk. Under starten på andre verdenskrig ble han vitnet til drap på sivile på Østfronten. Dette påvirket ham sterkt, noe som gjorde at han ble involvert i motstandsbevegelsen mot det tredje rike. Blant hans opplevelser i Sovjetunionen var i en leir nær Zhitomir vest for Kiev. Der ble an øyenvitne til masseskytinger og kanninalisme. Opplevelsen slo ham helt ut.[2] Ved innmarsjen i Kharkov i slutten av oktober 1941 så han hvordan hundrevis av innbyggere, for det meste jøder, ble offentlig hengt i gatene. Okkupantene hadde besluttet «å pasifisere byen ved hjelp av hensynsløse avskrekkelsestiltak og represalier».[3]
Tidlig i 1942 ble Bernardis alvorlig syk. I mars 1942 havnet ham på feltlasarett og deretter til sykehus i Berlin, der han ble operert på tolvfingertarmen. Han ble plassert ved den tyske generalstaben i mai 1942.
På hvilken tidspunkt Bernardis var i stand til å finne frem til likesinnede og åpenbare sine synspunkter, er noe uklart. Det er naturlig å tro at det praktiske engasjement i en militær motstandskrets ble mulig i september eller noe senere i 1943. Selv om han fortsatt var relativt ung, ble han utnevnt til oberstløytnant i 1944.
Da 20. juli-attentatet fant sted var han stasjonert i Berlin, og ikke i nærheten av Hitlers hovedkvarter, Ulvehiet, i Wolfsschanze ved Rastenburg. Uvitende om at bomben hadde mislyktes i å drepe Hitler iverksatte Bernadis operasjon Valkyries aksjoner og arrestasjoner i Berlin. Samme kveld ble han selv arrestert av Gestapo. Den 8. august ble han dømt til døden av den tyske folkedomstolen, Volksgerichtshof, og henrettet.
Bernardis familie ble deportert til en konsentrasjonsleir, men overlevde krigen.
Fremstilling i media rediger
I 2004 kom den tyske film Stauffenberg, hvor Bernardis spilles av Michael Bornhütter.
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Karl-Reinhart Trauner: Mit Stauffenberg gegen Hitler: Oberstleutnant Robert G. Bernardis, Tillinger-Verlag, Szentendre 2008, ISBN 978-963-06-4558-4
- Karl Glaubauf:Robert Bernardis-Österreichs Stauffenberg, Wien 1994, Eigenverlag
- Karl Glaubauf:Robert Bernardis - Österreichs Stauffenberg, i: Østerrike-Forum, Internett - Leksikon,Graz 2010.