Robert Bernard Anderson
Robert Bernard Anderson (født 4. juni 1910 i Burleson i Texas, død 14. august 1989 i New York) var en amerikansk republikansk politiker, kjent som USAs 56. finansminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 1957 og 1961.
| Robert Bernard Anderson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juni 1910[1][2][3] Burleson | ||
| Død | 14. aug. 1989[1][2][3] (79 år) New York[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | University of Texas School of Law | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| marineminister i USA | |||
| 1953–1954 | |||
| Forgjenger | Dan A. Kimball | ||
| Etterfølger | Charles S. Thomas | ||
| 56. finansminister i USA | |||
| 1957–1961 | |||
| President | Dwight D. Eisenhower | ||
| Forgjenger | George M. Humphrey | ||
| Etterfølger | C. Douglas Dillon | ||
| Signatur | |||
 | |||
Biografi rediger
Anderson var utdannet jurist fra University of Texas i 1932. Etter engasjerte han seg i politikk, advokatpraksis og andre forretningsanliggender i Texas. Under andre verdenskrig var han rådgiver for United States Secretary of War. I februar 1953 ble han førstesekretær for United States Navy under Eisenhowers administrasjon. I mai 1954 forlot han denne stillingen til fordel for Deputy Secretary of Defense, hvorpå han fikk Presidentens frihetsmedalje i 1955. I 1957 ble han valgt som finansminister av president Eisenhower, et embede han holdt til 1961.
Eisenhower uttalte offentlig at han hadde mye til overs for Andersons ferdigheter og mente at han var en av hans førstevalg til å stille som visepresidentkandidat under valget i 1956 hvis daværende visepresident Richard Nixon ville akseptere Eisenhowers forslag om at Nixon kunne forlate embedet til fordel for en ministerplass i forsvarsdepartementet. Richard Nixon frontet likevel muligheten til å stille som visepresident under Eisenhower, og i 1960 da Nixon ble nominert foreslo Eisenhower at han burde velge Anderson som sin kandidat, noe Nixon ikke gjorde og i stedet valgte Henry Cabot Lodge jr.
Etter at Anderson forlot stillingen som finansminister i 1961 ble han aktiv innenfor forretningsvirksomhet, investeringer– og bankanliggender, men kom likevel inn i politikken igjen da han takket ja til å utføre enkelte diplomatiske oppdrag på vegne av president Lyndon B. Johnson på slutten av 1960-tallet. Hans karriere endte for øvrig opp i personlig krise og ydmykelse da han ble innlagt på sykehus flere ganger på grunn av alkoholisme. Han ble på midten av 1980-tallet også dømt skyldig og satt i fengsel for å ha brutt flere banklover og for skatteunndragelse, samt for å ulovlig ha operert en Anguilla–registrert bankfilial i New York, noe som førte til at flere investorer mistet formuen sin. Anderson døde den 14. august 1989 i New York på grunn av spiserørskreft.
Referanser rediger
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Robert B. Anderson, Munzinger IBA 00000005193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Robert Bernerd Anderson, Find a Grave-ID 18910182, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Robert B. Anderson, SNAC Ark-ID w6kd4pwp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Robert Bernard Anderson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Treas.gov – Robert B. Anderson – Biografien til Anderson hos U.S. Department of the Treasury.