Risto Antero Jarva (født 15. juli 1934 i Helsingfors, død 16. desember 1977 i Helsingfors) var en finsk filmregissør. Han var en av hovedaktørene i den såkalte finske nye bølgen sent på 1960-tallet/tidlig 1970-tallet, sammen med Mikko Niskanen, Jaakko Pakkasvirta og Erkko Kivikoski

Risto Jarva
FødtRisto Antero Jarva
15. juli 1934[1][2]Rediger på Wikidata
Helsingfors[3]
Død16. des. 1977[2]Rediger på Wikidata (43 år)
Kuusisaari (Helsingfors)[4]
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedAalto-universitetets tekniska högskola
NasjonalitetFinland
GravlagtSandudds begravningsplats[5]
Utmerkelser
7 oppføringer
Beste regissør Jussi (1968) (for: The Diary of a Worker)[6]
Jussi Award for Best Short Film (1968)[6]
Jussi Award for Best Short Film (1969) (for: Woman and Society)[6]
Beste regissør Jussi (1970) (for: Gas in the Veins)[6]
Jussi Award for Best Team (1976) (for: The Man Who Couldn't Say No, sammen med: Jussi Kylätasku, Kullervo Kukkasjärvi)[6]
Beste regissør Jussi (1978) (for: The Year of the Hare)[6]
Jussi Award for Best Script (1978) (for: The Year of the Hare, sammen med: Arto Paasilinna, Kullervo Kukkasjärvi)[6]

Biografi rediger

Han studerte kjemi ved Tekniska högskolan i Helsingfors, og viste fort interesse for filmmediet. Han dannet Montage, ett film-miljø bestående av studenter ved Tekniska högskolan.

Noe senere dannet han Filminor med Jaakko Pakkasvirta. Det var med Pakkasvirta han co-regisserte sin første film, nemlig Yö vai päivä i 1962.

Man ser tydelig internasjonale inspirasjonsskilder i filmene til Jarva, som for eksempel Lykkespillet (orig : Onnenpeli) som står i stor gjeld til den franske nye bølgen.

Der hvor Yö vai päivä virker søkende og usikker i sitt filmspråk, er Onnenpeli leken og selvsikker. Den kan minne om Truffauts Jules & Jim i karakterenes vilje til å ta livet på strak arm og møte dagen løpende.

Han var en sosialt engasjert person, noe som reflekteres i filmene han regisserte. I løpet av sin karriere klarte aldri Jarva å skape seg et navn utenfor skandinavias grenser, han holdt seg bevisst unna filmfestivaler og internasjonale co-produksjoner. Det han fokuserte på, var å etablere seg som en sentral person i Finlands filmkultur.

Hans siste film I harens år (orig : Jäniksen vuosi), kom som ett friskt pust i Jarvas filmografi. Etter ett par svake og uinspirerende komedier så virket det nå som han hadde kommet tilbake til sitt tidligere friske og utfordrende filmspråk. Han døde dog i en bilulykke på veien fra premierevisningen, og gikk inn i rekken av store finske regissører som led en tidlig død.

Filmografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Risto Jarva», Biografisk leksikon for Finland ID 5073-1416928957679[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 170716056[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wikipedia på finsk, besøkt 16. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.helsinginseurakunnat.fi[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g Elonet, Elonet person-ID 100310, besøkt 16. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger

Kilder rediger