Richard Steele (født 1671, død 1. september 1729) var en engelsk-irsk skribent og politiker, husket som grunnlegger av det samfunnskritiske tidsskriftet The Spectator (Tilskueren) sammen med sin venn Joseph Addison.

Richard Steele
Født1671Rediger på Wikidata
Dublin[1][2]
Død1. sep. 1729[3][4][5]Rediger på Wikidata
Carmarthen[2]
BeskjeftigelseDramatiker, politiker, journalist, skribent[6]
Embete
  • Member of the 4th Parliament of Great Britain (Storbritannias 4. parlament)
  • member of the 5th Parliament of Great Britain (Storbritannias 5. parlament)
  • member of the 6th Parliament of Great Britain (Storbritannias 6. parlament) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMerton College
Charterhouse School
PartiWhig
NasjonalitetIrland
SpråkEngelsk[7]
DebutThe Christian Hero (1701)

Liv og virke rediger

Steele ble født i Dublin i Irland av advokaten Richard Steele og dennes hustru Elinor Symes (pikenavn Sheyles); hans søster Katherine ble født det påfølgende året. Som et medlem av den protestantiske lavadel fikk han sin utdannelse ved Charterhouse School hvor han også første gang møtte Joseph Addison. Han gikk deretter på Merton College ved University of Oxford, og begynte deretter ved kavaleriregimentet The Life Guards ved korpset Husholdkavaleriet, men han mislikte livet i den britiske hæren, og hans første bok, The Christian Hero (Den kristne helt, 1701) var et forsøk på peke ut forskjellene mellom fornemmet og reell maskulinitet. Senere skrev han for teateret, og hans komedier som The Tender Husband (Den skjøre ektemann, 1703) fikk en del suksess. I 1706 ble han utpekt for en posisjon i husholdet til prins Jørgen av Danmark og Norge, gemal til Anne av Storbritannia. Han oppnådde også gunst hos Robert Harley, jarl av Oxford.

 
The Spectator for 7. juni 1711

I 1705 giftet han seg med en enke, Margaret Stretch, som døde det påfølgende året. Ved hennes gravferd møtte han sin kommende andre hustru, Mary Scurlock, som han kalte «Prue», og giftet seg med henne i 1707. I løpet av deres beilingstid og ekteskap skrev han over 400 brev til henne. De var et hengivent par, deres brevveksling er fortsatt vurdert som et av de beste eksempler på et lykkelig ekteskap, men deres forhold var like fullt stormfullt. Mary døde i 1718 på en tid da hun vurderte separasjon. Deres datter Elizabeth (Steeles eneste overlevende og legitime barn) giftet seg med John Trevor, 3. baron Trevor.

I 1709 grunnla Steele et satirisk magasin som kom ut tre ganger i uken, The Tatler, men det varte bare i to år i sin første inkarnasjon. Addison bidro hyppig til tidsskriftet. I kjølvannet av at Tatler forsvant grunnla Steele og Addison The Spectator. Som et medlem av Whig-partiets Kit-Kat Club ble Steele et medlem av Det britiske parlamentet i 1713, men ble snart utvist for å ha utgitt en pamflett i favør av det hannoveriske monarkiet. Pamfletten lønte seg på lengre sikt for da den tysktalende kong Georg I av Storbritannia kom på tronen det påfølgende året ble Steele adlet og gitt ansvaret for det kongelige teater Drury Lane i London. Imidlertid ble han uvenner med Addison og med administrasjonen over lovforslaget for adelen (Peerage Bill, 1719), og han trakk seg tilbake til sin hustrus hjemland i Wales hvor han levde resten av livet.

Steele forble i Carmarthen etter Marys død, og ble selv gravlagt der ved St Peter's Church. I løpet av kirkens restaurering i år 2000 ble hans hodeskalle oppdaget i en blykiste etter at den tidligere hadde blitt tilfeldigvis gravd opp en gang i løpet av 1870-tallet.

Utgivelser rediger

Steeles første publiserte verk, The Christian Hero (1701), forsøkte å peke ut forskjellene mellom oppfattet og faktisk maskulinitet. Den var skrevet mens Steele tjenestegjorde i hæren, og uttrykte hans tanke om en pamflett av moralsk instruksjon. The Christian Hero ble latterliggjort for hva som ble antatt å være hykleri ettersom Steele ikke nødvendigvis selv fulgte sine preken. Han utga en moralsk bok mens han selv likte å drikke, tidvis duellere og drive utsvevelser i byen.

Steele skrev en komedie det samme året med tittelen The Funeral. Dette stykket fikk en viss suksess og ble oppført på Drury Lane, hvilket skaffet ham kongens oppmerksomhet sammen med whigpartiet. Deretter skrev Steele The Lying Lover, en av de første sentimentale komedier, men det ble ingen suksess på scenen. I 1705 skrev han The Tender Husband med bidrag fra Addison, og senere det samme året skrev prologen til The Mistake av John Vanbrugh, en annet betydelig medlem av Whig Kit-Kat Club sammen med Addison og Steele.

The Tatler, Steeles første tidsskrift, kom første gang ut den 12. april 1709, og hadde utgivelser tre ganger i uken: tirsdager, torsdager og lørdager. Steele skrev dette bladet under dekknavnet Isaac Bickerstaff og utviklet en fullstendig utviklet og detaljert personlighet for dette pseudonymet.

Steele beskrev sitt motiv for å utgi The Tatler for «å avsløre livets falske kunstarter, dra ned forkledningene til list, forfengelighet, og affektasjon, og for å anbefale en generell enkelhet i vår bekledning, vår tale, og vår væremåte.»[8] Steele grunnla bladet og selv om han og Addison samarbeidet, skrev Steele selv det meste av essayene; Steele skrev rundt 188 av totalt 271 og hvor Addison skrev 42, mens 36 stykker representerte deres felles arbeid.

The Tatler ble til sist nedlagt for å unngå komplikasjonene for å utgi et whigblad som ble angrepet av toryene.[9] Isteden opprettet Addison og Steele et nytt blad i 1711, The Spectator, og deretter The Guardian i 1713.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Стил Ричард, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Richard Steele, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Richard-Steele, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bg30zf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12086072d; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12086072d.
  8. ^ The Tatler. Edited with Introduction & Notes by George A. Aitken. Sitat: «to expose the false arts of life, to pull off the disguises of cunning, vanity, and affectation, and to recommend a general simplicity in our dress, our discourse, and our behavior.»
  9. ^ Eaman, Ross (12. oktober 2009): The A to Z of Journalism. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7067-3. s. 271–272

Eksterne lenker rediger