Richard Mühlfeld (1856–1907) var sin tids mest berømte tyske klarinettist. Han opptrådte også som fiolinist.

Richard Mühlfeld
Født28. feb. 1856[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bad Salzungen[5]
Død1. juni 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Meiningen[6]
BeskjeftigelseKlarinettist Rediger på Wikidata
NasjonalitetSachsen-Meiningen
GravlagtMeiningen

Liv og virke rediger

Richard Mühlfeld var den fjerde sønnen til Leonhard Mühlfeld, bymusiker i Saltzung, og vokste opp i en musikalsk familie hvor han tidlig fikk undervisning i fiolin-, klaver- og klarinett-spill. I tillegg sang han i byens kirkekor.

Det utviklet det seg et nært vennskap mellom Mühlfeld og Johannes Brahms, som arbeidet nært med hoffkapellet i Meiningen fra 1891. Brahms skrev Trio für Klarinette, Violoncello und Klavier a-Moll op. 114 og Klarinettenquintett h-Moll op. 115 for Mühlfeld. Med den første offentlige oppføringen 12. desember 1891 i Berliner Singakademie fikk Mühlfeld sitt internasjonale gjennombrudd. Det førte til årlige konsertreiser blant annet til Wien, Berlin og London. I 1894 kom Brahms med to Sonaten für Klarinette und Klavier f-Moll, Es-Dur op. 120, begge komponert for Mühlfeld. Disse oppførte de sammen på over 20 konserter fra begynnelsen av 1895.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16107565t[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Mühlfeld,_Richard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69p3cx9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Mühlfeld, Christian: Die Herzogliche Hofkapelle in Meiningen – Biographisches und Statistisches Manuskript, Meiningen 1910.
  • Müller, Herta: Richard Mühlfeld – der Brahms-Klarinettist, Brahms-Studien Bd. 13, Tutzing 2002.

Eksterne lenker rediger