Rhodesian ridgeback
Rhodesian ridgeback (FCI #146) er en stor og kraftig hunderase som oppsto i Sør-Afrika på 1800-tallet, der den opprinnelig ble brukt som jakthund på løver. Den kalles derfor også løvehund eller afrikansk løvehund. Hunderasen har en meget karakteristisk hårkam på ryggen, som vokser motsatt vei og har gitt opphav til navnet.
| Rhodesian ridgeback | |||
|---|---|---|---|
| Afrikansk løvehund | |||
 | |||
| Hundetype | Drivende hund | ||
| Opprinnelse | Sør-Afrika (Rhodesia) | ||
| Egenskaper | Brukshund, familiehund | ||
| Livsløp | 8–11 | ||
| Størrelse | Stor (27–53 kg) | ||
| Passer for | Erfarne | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 6 seksjon 3 (FCI #146) | ||
| AKC | Hounds | ||
| CKC | Hounds | ||
| KC | Hounds | ||
| UKC | Sighthounds and Pariahs | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Opprinnelse og alder rediger
Da de første europeerne kom til Sør-Afrika på 1600-tallet bragte de med seg sine egen hunder, ofte pointere, molosser og greyhounder. I det sørlige Afrika møtte de på Khoisan-folket som hadde sine egne jakthunder. Disse hundene hadde en meget karakteristisk motveksthårkam på ryggen og gikk lenge under tilnavnet hottentotthunder her i vesten. Inntil ganske nylig trodde man at hottentotthunder var en egen hundetype som var utdødd. Nå har imidlertid ny forskning slått fast at hottentotthunden kun var en av mange lokale varianter av pariahhunder i det sørlige Afrika, hvorav flere hadde (kunne ha) den spesielle hårkammen. I dag kjenner vi derfor hottentotthunden under paraplynavnet africanis.
Boerne krysset sine egne hunder med såkalte hottentotthunder (kanskje også såkalte zuluhunder og bantuhunder, som egentlig også var samme hundetype) og fikk til slutt fram en hundetype som kombinerte molossernes styrke, greyhoundens hurtighet, blodhundens spregenskaper og de lokale variantens virilitet og pågangsmot i en egen hunderase – siden kjent som rhodesian ridgeback.
Den første rasestandarden, som ble utarbeidet av F. R. Barnes i Bulawayo, i det tidligere Rhodesia, forelå i 1922 og var basert på standarden for dalmatiner. Den ble anerkjent av South African Kennel Union i 1926.
De første rasekullene i Norge ble født på 1980-tallet. Til å begynne med var hunderasen representert av Klubben for Større Selskapshundraser. Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb (NRRK) ble imidlertid stiftet 31. mai 1998. Den organiserer omkring 400 medlemmer og utgir et eget medlemsblad fire ganger årlig.
Utseende, anatomi og fysikk rediger
Rhodesian ridgeback er en stor og kraftig langstrakt hund. På mange måter minner den om en litt tung mynde, og den har kvaliteter som tydelig viser at mynder må ligge latent i blodslinjene. FCI (Fédération Cynologique Internationale) klassifiserer denne hunderasen blant drivende hunder i gruppe 6, men under seksjon 3 som en nær slektning. Utenfor FCI-systemet er det mer vanlig å klassifisere den som en såkalt hound eller sighthounds and pariahs. Hodet er noe langstrakt, men bærer også preg av molosser. Ørene er relativt høyt ansatt, mellomstore og avrundet, og bæres hengende tett inntil hodet. Halsen er kraftig uten løs hud. Brystkassen er dyp lang, og buken relativt godt opptrukket. Rygglinjen er kraftig.
Hunderasen har kort glatt pels (som verken må være ullen eller silkeatig) og en karakteristisk mothårskam på ryggen, som vokser fra skuldrene til krysset. Fargen kan variere fra dyp mahognirød til hvetefarget. Bein og hale skal ha samme farge. Minimale hvite prikker i brystet og på labbene aksepteres.
Rasestandarden (NKK) for hannen er 63–69 cm i skulderhøyde og vekt 35–40 kg. For tispene er den 61–66 cm i skulderhøyde og vekt 30–35 kg. De fleste individer ligger i overkant eller over denne standarden.
Bruksområde rediger
Rhodesian ridgeback ble opprinnelig avlet fram som en jakthund på storvilt, blant annet på løve. Den har også tradisjonelt fungert som en meget dugelig vakthund. Både på jakt og ellers ble de oftest benyttet i flokk. Som jakthund benytter den både syn, lukt og hørsel aktivt, og kan som sådan også benyttes til hetsjakt i flokk. I Sverige har den sågar med hell vært benyttet til elgjakt.
Rhodesian ridgeback er meget hurtig, til ikke mynde å være, og har en rekke brukshundegenskaper, også innen hundesport. Den er blant annet like vanlig å bruke til lure coursing som sporhund eller politihund. Rasen utmerker seg også som en stabil og god familiehund, som alt oftere kan sees som utstillingshund.
Lynne og væremåte rediger
Rhodesian ridgeback er en hundetype som passer best for (erfarne) enkeltmennesker eller familier. Som rase regnes den å ha et gjennomgående godt gemytt. Den er modig, aktiv, smart, følsom, og normalt veldig rolig og omgjengelig, og ofte svært lojal og god med barn. Men uansett hvor kraftig og tøff den gir inntrykk av å være, så er den svært følsom, særlig for hva den forstår som urettferdig behandling. Den er kjent for å være noe uinteressert i andre hunder/mennesker (når den blir litt eldre). Den trenger en tydelig og konsekvent leder, som også kan gi hunden nok mosjon og psykiske utfordringer til at den trives og er harmonisk. Det sies noen steder at dette ikke bør være din første hund, men det er ikke nødvendigvis riktig.
Annet rediger
Rasen regnes som sunn.