Return to Ommadawn er det 25. studioalbumet (27. om man tar med et film-album og et klassisk-album) av den engelske multiinstrumentalisten og låtskriveren Mike Oldfield, utgitt 20. januar 2017 på Virgin EMI Records. Albumet er oppfølgeren til albumet Ommadawn fra 1975.

Return to Ommadawn
Artist, bandMike Oldfield
Utgitt20. januar 2017
StudioOldfields hjemmestudio Nassau, Bahamas
SjangerProgressiv rock, New Age
Lengde00:42:06
PlateselskapVirgin EMI
Produsent(er)Mike Oldfield
Plass i kronologi
Man on the Rocks
(2014)
Return to Ommadawn
(2017)

Bakgrunn rediger

I mars 2014 ga Oldfield ut sitt forrige album Man on the Rocks, som markerte et avvik fra hans vanlige tradisjonelle lange melodier, instrumentale og new-age musikkstil da den inneholdt standard poplåter med vokal. Da Oldfield begynte på sitt neste album, tok han i bruk sosiale medier og spurte fansen hva slags album de ønsket. Han fant ut at flertallet ville ha låter i musikkstilen han benyttet på sine tre første album, Tubular Bells (1973), Hergest Ridge (1974) og Ommadawn (1975), med akustisk-orienterte instrumentale spor over en hel LP-side. Han oppdaget at Ommadawn hadde blitt en spesiell favoritt blant fansen. Dette påvirket Oldfield til å spille inn en oppfølger, noe han selv hadde tenkt å gjøre. Albumet Amarok fra 1990 var opprinnelig ment å gis ut som Ommadawn II før materialet «gikk i sin egen retning» og ideen ble skrinlagt. I tillegg ønsket Oldfield å lage oppfølgeren etter at han hadde hatt en nettprat med den franske musikeren Jean-Michel Jarre, som sa at han var en fan av Oldfields musikk og ønsket å samarbeide med ham, men anså musikken hans for akustisk. Oldfield husket at det fikk ham til å tenke at «hvis en musiker som Jarre tror at jeg kun er en akustisk musiker, så viste det hvor viktig den delen av karrieren var».

Innspilling rediger

16. oktober 2015 la Oldfield ut en Twitter-melding om at han hadde begynt å jobbe med musikk den siste uken, med tanke på å spille inn en ny Ommadawn. Meldingen ble lagt ut for å finne ut om konseptet faktisk kunne fungere. Oldfield var klar over populariteten til Hergest Ridge og brukte albumet til inspirasjon for Return to Ommadawn. Det høres for eksempel på introduksjonen, der en folkemelodi skulle starte stykket før Oldfield endret det til mer stemningsfullt. Ideer ble utforsket videre de påfølgende ukene, og Oldfield begynte å spille inn i desember 2015 i hjemmestudioet i Nassau, Bahamas. Oldfield oppdaget straks at han var ute av trening med gitarteknikkene, da fingertuppene hadde myknet og forårsaket smerte når han spilte. Han fokuserte på instrumentet i tre uker for å komme seg tilbake i form.

Oldfield begynte med å samle de nødvendige instrumentene som han hadde tenkt å spille på albumet og ordnet studioet sitt slik at han kunne jobbe best mulig. Dette innebar kjøp av mandolin, ukulele og bodhrán.

Han bestemte seg for å benytte en gammel opptrekkbar metronom til innspillingen, i motsetning til et programmert klikkspor. Han satte opp arbeidsområdet og Pro Tools-programvaren slik at den lignet en 24-spors opptaker som han hadde brukt på 1970-tallet. Oldfield hadde tidligere brukt Logic Pro-programvare, men fant det stadig mer upålitelig. Dette fikk ham til å bytte til Pro Tools og investere i større 4K-oppløsningsskjermer som tillot ham å se et musikkstykke på 20 minutter på én skjerm. Oldfield spilte deler av albumet for sine to sønner slik at han kunne få andres meninger. En av de sa at en del hørtes for tettpakket ut og burde i stedet skulle inneholde kun ett instrument. Dette tok Oldfield til seg, og endret det slik at noen partier kun består av en gitar. Som med den originale Ommadawn, la Oldfield inn små feil i innspillingen for å beholde en menneskelig kvalitet i lyden.

I mai 2016 uttalte Oldfield på Facebook at albumet var ferdig, men at en offisiell utgivelsesdato ennå ikke var satt. Mot slutten av innspillingen på høsten 2016 ble Bahamas direkte truffet av orkanen Matthew. Orkanen forårsaket omfattende skade på Oldfields hjem og gjorde at huset var uten strøm i tre uker. Da albumet var ferdig, leverte Oldfield opptakene til Virgin EMI via en reserveløsning til internettforbindelse gjennom en liten parabolantenne som var installert på taket. Overføringen tok rundt 24 timer på grunn av de lave hastighetene. 7. desember 2016 kunngjorde Oldfield en utgivelsesdato 20. januar 2017. Samme dag ble et 3-minutters utdrag sendt på Steve Wrights ettermiddags program på BBC Radio 2.

Return to Ommadawn er det første albumet siden Incantations fra 1978 som følger formatet med å ha ett spor per side av vinylplaten, ganske enkelt med tittelen «Part One» og «Part Two».

Sporliste rediger

All musikk av Mike Oldfield.

Side en
Nr. Tittel Lengde
1. «Return to Ommadawn Pt. I» 21:10
Side to
Nr. Tittel Lengde
2. «Return to Ommadawn Pt. II» 20:56

Medvirkende rediger

Musikk rediger

Alle instrumentene spilles av Mike Oldfield.

Strengeinstrumenter

  • Akustisk  steel guitar
  • Flamenco gitar
  • Bassgitar
  • Akustisk bassgitar
  • Elektriske gitarer
    • Gibson
    • Fender Telecaster
    • Fender Stratocaster
    • PRS Signature
  • Mandoliner
  • Banjo
  • Ukulele
  • Keltisk harpe

Keyboard

  • Vox Continental orgel
  • Hammondorgel
  • Farfisa orgel
  • Mellotron
  • Solina string machine
  • Clavioline
  • Piano

Slagverk

  • Bodhran
  • Afrikanske trommer
  • Glockenspiel
  • Tinnfløyter i B ♭, C, D, E ♭, F og G
  • Vokale effekter avledet fra den opprinnelige Ommadawn

Forsterkere

  • Mesa Boogie
  • Fender Twin Reverb

Produksjon rediger

  • Mike Oldfield - produksjon, prosjektering, fotografering på indre omslag
  • Paschal Byrne - mastering ved Audio Archiving
  • Miles Showell - halvhastighets vinylmastring i Abbey Road Studios
  • Daryl Easlea - prosjektkoordinering
  • Rupert Lloyd - illustrasjon
  • Phil Smee - omslag

Hitlister rediger

Metacritic har albumet en score på 64 av 100 basert på anmeldelser fra 7 kritikere, noe som indikerer «generelt gunstige anmeldelser». Albumet kom på 1.-plass i Spania.

Land (2017) Topp-
plass
Australia (ARIA) 61
Østerrike (Ö3 Austria) 6
Belgia (Ultratop Flanders) 31
Belgia (Ultratop Wallonia) 21
Tsjekkia (ČNS IFPI) 2
Nederland (Album Top 100) 28
Frankrike (SNEP) 44
Tyskland (Offizielle Top 100) 3
Ungarn (MAHASZ) 4
Irland (IRMA) 43
Italia (FIMI) 26
Polen (ZPAV) 23
Portugal (AFP) 45
Spania (PROMUSICAE) 1
Sverige (Sverigetopplistan) 38
Sveits (Schweizer Hitparade) 8
Storbritannia (OCC) 4

Eksterne lenker rediger