Retha Marvine Warnicke (født 1939) er en amerikansk historiker og professor ved Arizona State University.

Retha Warnicke
Født1939Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
Indiana University
NasjonalitetUSA
Medlem avPhi Beta Kappa

Hun tok en B.A. ved Indiana University, magna cum laude, i 1961. Deretter tok hun sin M.A. og Ph.D i henholdsvis 1963 og 1969 ved Harvard University. Hun ble i sitt juniorår medlem av Phi Beta Kappa Society, og i sitt seniorår fikk hun Listenfeldtstipendet som tildeles fremragende historiestudenter på lavere nivå.

I 1965 og 1966 underviste hun ved Phoenix College. Hun var så foreleser ved Arizona State i 1966 og 1967. Etter å ha fullført sin doktorgrad vendte hun tilbake dit som foreleser fra 1969 til 1973. Warnicke ble så assistentprofessor i 1973, amanuensis i 1976 og professor i 1984. Hun var den første kvinnen som ble ansatt ved historieavdelingen på Arizona State University, og underviste det første kurset i kvinnehistorie ved lærestedet. På grunn av hennes lobbyvirksomhet ble flere kvinner, og menn med minoritetsbakgrunn, ansatt.

Hennes spesialfelt er politikk og protokoll ved det engelske hoffet i Tudortiden, kjønnsspørsmåk i tidlig moderne tid (1400–ca. 1700) og jakobeiske gravskikker for kvinner. Hun har skrevet et stort antall artikler og bøker. Hennes så langt siste bok var Mary, Queen of Scots (2006), som har fått positiv mottagelse.

Warnicke er mest kjent for sine kontroversielle teorier om Anne Boleyn, Henrik VIIIs andre kone. Hun presenterte disse i flere artikler i 1980-årene; disse er samlet under tittelen Anne Boleyn's Childhood and Adolescence and Sexual Heresy at the Court of Henry VIII. I 1989 kom boken The Rise and Fall of Anne Boleyn: Family politics at the court of Henry VIII.

Teorier om Anne Boleyn rediger

Hovedpoengene i hennes teorier om Anne Boleyn er:

  • Anne ble ikke født omkring 1501 slik de fleste hevder, men sommeren 1507.
  • Ryktene om at Anne hadde små defekter som en ekstra finger eller fingernegl er ikke sanne, ettersom de ikke ble nevnt før etter hennes død, og ingen som hadde møtt henne har nevnt dem.
  • Viktigst er hennes påstand om at Anne aborterte et deformert foster i januar 1536, noe som fyrte opp under frykt om heksekunster og førte til henrettelsen i mai samme år.

Hennes teorier har blitt kraftig kritisert av andre historikere, spesielt Eric Ives og G.W. Bernard. Hun forsvarte sine argumenter i artikkelen The Fall of Anne Boleyn Revisited i 1993, men var da mindre insisterende enn tidligere. Hun antydet at Ives' teori om Annes fall som en følge av utenrikspolitikk og palassintriger var i for sterk grad basert på spanske kilder, og at hans teorier om hennes ungdomsår var latterlige. Hun var enda hardere mot Bernards antydninger om at hun kunne ha vært skyldig i utroskap i 1536.

I Philippa Gregorys roman The Other Boleyn Girl stod det i en kommentar fra forfatteren at boken var basert på Warnickes forskning. Romanen presenterer et kraftig forvrengt bilde av hennes teorier, og Warnicke har tatt avstand fra romanen og måten den presenterer Boleynfamilien på.