Reskript
Et reskript eller rescript (latin: rescriptum) var opprinnelig et skriftligt svar fra en romersk keiser eller en pave på et spørsmål om lov eller moral. Senere fikk det en videre betydning som offisiell forordning eller skrivelse fra en regjering.
Før innføringen av Grundloven i Danmark kunne kongen gi lover i form av reskripter, som innebar en befaling rettet mot kollegier og andre underordnede myndigheter. Dette var i motsetning til en forordning eller anordning som var en generell befaling rettet til alle landets borgere.[1]
Reskripter ble utgitt enkeltvis og tilsendt de relevante myndighetene og deres bestemmelser ble offentliggjort via plakater slått opp på offentlige steder. Men ettersom de i motsetning til forordningene ikke ble samlet i årganger og tilbudt for salg, var den eksakte viten om disse i realiteten utilgjengelige for den allmenne befolkningen når plakatene var tatt ned igjen. Dette betydde ikke at borgerne kunne påberope seg uvitenhet overfor loven som unnskyldning, idet de statlige forordningene under eneveldet var gyldige uansett om de var kunngjort eller ikke.[2] Dette endret seg delvis i 1786 da juristen Laurids Fogtman begynte utgivelsen av verket Samlingen af kgl. Reskripter, Resolutioner og Kollegialbreve, udtogsvis og i kronologisk Orden, for Tiden fra 1660 til 1812, for så vidt som man hadde mulighet for å anskaffe eller på annen måte benytte verket. Serien ble ført opp til 1865 av juristen Tage Algreen-Ussing. I tillegg til dette ble mange reskripter offentliggjort i Collegial-Tidende som begynte å komme ut i januar 1798.
Noter rediger
- ^ Salmonsens Leksikon
- ^ Anker Brink Lund, Statens informationsvirksomhed og dens politiske funktioner , s. 27-28 i Politica, Bind 9 (1977) 2. Kan leses på tidsskrift.dk[død lenke]