Relativismens diktatur
Relativismens diktatur er et begrep benyttet av kardinal Joseph Ratzinger i den siste preken[1] han holdt i Peterskirken i Roma den 18. april 2005, før kardinalene gikk inn i konklavet for å velge pave Johannes Paul IIs etterfølger. Messen var i sin innretning ment som en forberedelse av valgmennene, det vil si de kardinalkollegiets medlemmer under åtti år og dermed berettiget til deltakere i valget, men den ble overført på fjernsyn i en rekke land.
Prekenen under denne pavevalgsmessen messe (Missa pro Eligendo Ronoano Pontifice) hadde to hovedelementer som knyttet av til skriftlesningene; det første av dem inneholder utviklingen av uttrykket relativismens diktatur.
Tanken utvikles i de følgende avsnittene:
- Hvor mange trosmeninger har vi blitt kjent med de siste tiårene, hvor mange ideologiske strømninger, hvor mange tenkemåter... Den lille tankens båt til mange kristne er ofte blitt kastet rundt av disse bølgene - kastet fra én ytterlighet til en annen: fra marxisme til liberalisme, ja til og med til libertinisme; fra kollektivisme til radikal individualisme; fra ateisme til en vag religiøs mystikk; fra agnostisisme til synkretisme, og så videre. Hver dag oppstår det nye sekter, og det Den hellige Paulus sa om menneskelig bedrag og villedende forslagenhet (jfr. Ef 4,14[2]) går i oppfyllelse.
- Å ha en klar tro basert på Kirkens Credo, blir ofte stemplet som fundamentalisme. Mens relativisme, det å la seg «kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære», fremstår nå til dags som eneste tidsmessige holdning. Det konstitueres et relativismens diktatur som ikke anerkjenner noe som absolutt, og som kun etterlater seg «jeg»'et og dets flyktige innfall som den ultimate målestokk.'
- Vi har imidlertid et annet mål: Guds Sønn, det sanne menneske. Han er målestokken for den ekte humanisme. En «voksen» tro er ikke en tro som ruller med motebølgene og følger det siste nye. Voksen og moden er en tro som dypt rotfestet i vennskapet med Kristus. Det er dette vennskapet som åpner oss for alt som er godt og gir oss et kriterier for å skille det sanne fra det gale, og bedrag fra sannhet.
- Vi må utvikle denne voksentroen; vi må lede Kristi hjord til denne troen. Og det er denne tro – tro alene – som skaper enhet og oppfylles i kjærlighet.
Uttrykket Relativismens diktatur ble etterpå utviklet av paven selv[3] (Benedikt XVI = Josef Ratzinger), og grepet fatt i blant annet av katolske kirkeledere, teologer og intellektuelle innenfor og utenfor kristenheten, og utviklet eller brukt illustrerende om en rekke utfordninger der katolsk tro bryter mot modernitet eller sekularisme.[4][5][6]
Litteratur rediger
- Janne Haaland Matlary: Veruntreute Menschenrechte. Droht eine Diktatur des Relativismus? Sankt Ulrich, Augsburg 2006, ISBN 978-3936484823
Referanser rediger
- ^ Vatican.va: MISSA PRO ELIGENDO ROMANO PONTIFICE - PREDIGT VON KARDINAL JOSEPH RATZINGER, DEKAN DES KARDINASKOLLEGIUMS, Patriarchalbasilika St. Peter, Montag, 18. April 2005, lest 2023-01-02
- ^ Paulus' brev til Efeserne: «Så skal vi ikke lenger være umyndige småbarn, ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falske spill og listige, forførende knep.»
- ^ Excerpts from "Dictatorship of Relativism" in chapter 5 in Light of the World POPE BENEDICT XVI AND PETER SEEWALD: The Pope, The Church and The Signs Of The Times. San Francisco: Ignatius Press. 50-54.]
- ^ Kardinal George Pell: « Dictatorship of Relativism - A Recipe for Disenfranchisement and Passivity», Budskap til National Press Club i Canberra i Australia, 23. september 2005, lest 3. januar 2023
- ^ Jeffrey M. Perl: https://www.amazon.com/Dictatorship-Relativism-Symposium-Ratzingers-Knowledge/dp/082236669X A Dictatorship of Relativism ?: Symposium in Response to Cardinal Ratzinger’s Last Homily] Common Knowledge, Volume 13, 2007, lest 2021-01-02
- ^ by Roger Kimball: The dictatorship of relativism The New Critrerion, 41, n. 5,January 2009, lest 2023-01-03