Reinheimen nasjonalpark
Reinheimen nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i høyfjellsområdet Reinheimen i Innlandet og Møre og Romsdal. Parken ble opprettet i 2006, for å «ta vare på eit stort, samanhengande og villmarksprega fjellområde; ta vare på eit høgfjellsøkosystem med eit eigenarta og variert biologisk mangfald; ta vare på sentrale leveområde til villreinstammen i Ottadalen nord; ta vare på eit viktig referanseområde for forsking med ein aust-vest gradient med stor variasjonsbreidde i høve til geologi, klima, vegetasjon og topografi; ta vare på landskapsformer og særprega geologiske førekomstar; ta vare på vassdragsnaturen i området og verne om kulturminne»[1] og den dekker et område på 1974 km².[2]
| Reinheimen nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 Karitinden ligger vest i verneområdet | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | |||
| Område | Innlandet, Møre og Romsdal | ||
| Nærmeste bosetning | Lom, Dombås, Åndalsnes | ||
| Areal | 1 974 km² | ||
| Opprettet | 2006 | ||
 Reinheimen nasjonalpark 62°10′00″N 7°54′00″Ø | |||
Nasjonalparken ligger i kommunene Rauma, Fjord (Møre og Romsdal), Vågå, Lom, Skjåk og Lesja (Innlandet)[3]; og den grenser opp til verneområdene Finndalen landskapsvernområde (34 km2), Ottadalen landskapsvernområde (223 km2), Lordalen landskapsvernområde 21 km2), Romsdalen landskapsvernområde (136 km2), Trollstigen landskapsvernområde (146 km2), Tafjord-Reindalen landskapsvernområde (74 km2), Brettingsmoen naturreservat (5,75 km2). I alt omfatter vernet 2600 km2.[4]
Geografi, landskap, geologi rediger
Nasjonalparken favner om et variert landskap, fra fjordbunnen i Romsdalen via topper på over 2000 meter, til de slakere seterdalene nordvest i Gudbrandsdalen. Nordvest i nasjonalparken ligger det brattlendte området som turistforeningen markedsfører som Tafjordfjella, med flere topper oppunder 2000 meter med blant annet Puttegga og Karitinden. Nasjonalparkens midtfelt ligger rundt fjellet Gråhøe (2014 moh) mellom Grotli og Lesjaskog. Sørøst i parken, mot Ottadalen ligger Skartind (1883 moh) og de ande Rondkollane. Reinheimens nordligste del omfatter tindene mellom Trollstigen/Isterdalen og Romsdalen blant annet Trolltindene (med Trollveggen og Mannen). Tindene på vestsiden av Trollstigen (blant annet Bispen og Finnan) ligger i det tilstøtende Trollstigen landskapsvernområde.
Berggrunnen består for det meste av gneis, og det meste av landskapet har klare spor etter istidens landforming.
Flora og fauna rediger
Floraen er skrinn i store deler av parken, men rundt Slådalsvegen finnes et område med kalkholding grunn, med en rik og variert fjellflora.
Villreinen i området har utgangspunkt i eldre tamreinstamme. Årlig fells omkring 800 rein. Området har også en god, jaktbar bestand av fjellrype og lirype, og mange sårbare, vernede arter: jerv, kongeørn, jaktfalk.
Kulturminner rediger
Reinheimen har rike spor etter variert bruk: fangstanlegg fra forhistorisk tid og middelalder; og senere setring og fjellbeiter. Ti setrer er fortsatt i bruk til melkeproduksjon.[6]
På Langfjellet ved Trollstigen ble det i 2011-2012 funnet 10000 år gamle pilspisser. Funnet viser at høyfjellet ble brukt rett etter at istiden var over. Blant annet ved Ølmevatnet er det intakte dyregraver, ved Trollkyrkja/Muldalsegga ovenfor Muldalen er påvist bogasteller (stillinger for bueskytter) som del av et større fangstanlegg.[7]
Forvaltning og bruk av området rediger
Det var oppsynsmannen Olaf Heitkøtter som i 1974 lanserte navnet Reinheimen.
I 1975 la et utvalg ledet av Eigil Reimers fram en anbefaling om vern av et stort landskapsvernområde i fjellområdene mellom Lesja, Trollstigen og Ottadalen, uten at dette førte fram, blant annet på grunn av vannkraftinteresser i Raumavassdraget.[8] Rauma ble senere varig vernet i 1993.
Statens naturvernråd foreslo i NOU 1986:13 å verne et kjerneområde på ca. 1500 km² som nasjonalpark, i tillegg til et landskapsvernområde av tilsvarende størrelse. Bagrunnelsen var at dette var et av de største urørte områdene i Sør-Norge, med varierte verneinteresser innan geologi, botanikk, zoologi og kulturhistorie.
Turistforeningen har flere hytter i Tafjordfjella. I de øvrige områdene av nasjonalparken er det lite tilrettelagt for ferdsel.
Referanser rediger
- Fotnoter
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Reinheimen nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
- ^ Det meste av parken ligger i Lesja, Rauma og Norddal, mens Skjåk, Lom og Vågå er mindre berørt
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017.
- ^ Engås, Terje (28. august 2012). «Eldste buplass i fjellet». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 23. august 2020.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2015. Besøkt 1. august 2017.
- ^ Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven Arkivert 1. juli 2017 hos Wayback Machine.. M-420. Miljødirektoratet og Riksantikvaren, 2015.
- ^ Kilde for avsnittet er Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Verneplan for Reinheimen Arkivert 1. desember 2008 hos Wayback Machine.
- Litteratur
- Olaf Heitkøtter. Reinheimen : fra en fjelloppsynsmanns dagbok. Grøndahl forlag, 1978. ISBN 82-504-0319-3. (Første utgave 1974)
- Forvaltningsplan for Reinheimen – mars 2010 (Kontaktutvalet for Reinheimen) Arkivert 6. august 2017 hos Wayback Machine.
- Frank Ivar Hansen. 50 anbefalte turer i Gudbrandsdalen. Tun Forlag, 2011, ISBN 978-82-529-3335-2
Eksterne lenker rediger
- (no) Reinheimen nasjonalpark på Miljødirektoratets temasider om nasjonalparkene
- Kontaktutvalet for Reinheimen – informasjon om verneområdet og forvaltning