Regnskapsprogram

Et regnskapsprogram er et dataprogram som er utviklet for å føre regnskap på en datamaskin. Bruken av dataprogrammer til regnskapsføring var økende fra rundt 1980, og i løpet av en periode på 20–30 år ble rasjonelle dataprogrammer tilgjengelige for stadig mindre bedrifter til en akseptabel pris.

Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
		Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
		Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Norsk RegnskapsStiftelse · Norsk RegnskapsStandard · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
		Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling · Noteopplysninger
Norsk kontoplan
		Balansekontoer: Eiendeler · Egenkapital og gjeld Resultatkontoer: Salgs- og driftsinntekter · Varekostnad · Lønnskostnader · Andre driftskostnader · Finansinntekter · Finanskostnader
Beslektede temaer
		Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram

Historie

Gammel regnskapsbok.

Føring av regnskap er bilagspostering som tidligere ble gjort i egne regnskapsbøker med dobbelt bokholderi. Regnskapet ble ført i kassebok, kassedagbok, hovedbok og reskontro. Status ble ført separat i egen bok. Underordnede funksjoner som ordrebehandling, fakturering, lagerstyring og lønn ble behandlet separat fra regnskapet og bare ført der som regnskapsmessige posteringer.

Fra rundt 1980 var minimaskiner i salg og ble etterhvert brukt til regnskapsarbeid i bedrifter med størrelse og økonomi til å gjøre slike investeringer. EDB var et økonomisk løft for bedriftene og en fremtidsrettet disposisjon. Maskiner ble da klassifisert som stormaskiner, en sektor der IBM var tungt inne, og videre minimaskiner og mikromaskiner. Mikromaskiner var da en ny sak med begrensede muligheter, og til regnskap var minimaskiner alternativet. Midt på åttitallet ble UNIX etterhvert kjent som et fleksibelt operativsystem for disse.

Minimaskiner var en sentral dataenhet som kunne tilknyttes flere brukerterminaler i bedriften. Brukerterminalene var en monitor og et tastatur som fungerte mot den sentrale datamaskinen. I tillegg til å håndtere regnskapsfunksjonen åpnet det seg nye rasjonaliseringsmuligheter. Ordresystem med varekartotek og prislister, automatiske innkjøps- og fakturaprosedyrer og etter hvert databehandling av forsendelsesdokumenter var nye muligheter som åpnet seg. Mye manuelt arbeid ble eliminert, ikke minst i handelsbedrifter. Men disse mulighetene hadde ikke småbedrifter uten videre fordi det var store investeringer.

Mikromaskiner med MS-DOS og etterhvert Windows (og Apple Macintosh) fikk gradvis utvidede muligheter, først ved at maskinene vokste i kapasitet fra små enheter med liten ytelse til kraftige maskiner med store muligheter, og ved at programmer til forskjellige bruksformål etterhvert også vokste frem. Disse maskinene fikk forskjellige kategorier brukere i forskjellige yrker, deriblant regnskapsføring. Men effektive og kostnadsmessig akseptable programmer til regnskap på mikromaskiner var en mer langsom prosess enn tilbudet av programmer til annet arbeid, og først rundt år 2000 ble det fart i dette markedet for løsninger til de minste bedriftene. I dag brukes i stor utstrekning kraftige mikromaskiner som er individuelle for hver arbeidsplass, eventuelt koblet i nettverk med flere brukere. Utover på 2010-tallet begynte internettløsninger å overta for de installerte applikasjonene. Programmene er plassert hos tjenesteleverandøren, og brukerens mikromaskin virker da som en arbeidsterminal mot denne.

Leverandører

De fleste programmer til mikromaskiner er universelle med globale brukergrupper innen konstruksjon, grafikk, media, dokumentasjon og andre lignende oppgaver. Regnskapsføring er derimot detaljert regulert av nasjonale bestemmelser og programmene kommer oftere fra nasjonale leverandører.

I større virksomheter er regnskapsprogrammer i dag ofte del av bredere, internasjonale ERP-løsninger som også inneholder moduler for HR, CRM og logistikk.

I de aller minste virksomhetene er det vanlig å bare ha fakturaprogrammer i kombinasjon med regnskapsfører. Enkeltpersonforetak med særlig få bilag og lav omsetning kan også droppe hele regnskapsinnsendelsen og bare føre opp overskuddet på selvangivelsen. Likevel fører mange små foretak regnskap i system som følge av regnskapsplikten angitt i regnskapsloven.

Eksterne lenker

• Regnskap - Store norske leksikon
• Regnskap Norge