Regine Hildebrandt
Regine Hildebrandt (1941–2001) var en tysk politiker (SPD).
| Regine Hildebrandt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Regine Radischewski 26. apr. 1941[1][2][3][4]  Berlin[5] | ||
| Død | 26. nov. 2001[1][2][3][4] (60 år) Woltersdorf | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Ektefelle | Jörg Hildebrandt | ||
| Barn | Elske Hildebrandt | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei in der DDR | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Øst-Tyskland | ||
| Gravlagt | Woltersdorf | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2001) Kulturgroschen (1993)[6] | ||
Hun ble født 26. april 1941 i Berlin som Regine Raischewski. Hennes far var pianist og korrepetitør ved den statlige ballettskole. Hennes mor var husmor og senere innehaver av en lite tobakksforretning. Hildebrandt hadde en fire år eldre bror.[7]
Etter abitur i 1958 studerte hun fra 1959 til 1964 biologi ved Humbolduniversitetet i Berlin. Hun var først blitt nektet studieplassen da hun ikke var medlem av Freie Deutsche Jugend. I 1966 giftet hun seg med Jörg Hildebrandt. Paret fikk tre barn. I 1968 avla hun sin doktorgrad. Fra 1964 til 1978 var hun stedfortredende leder ved farmakologisk avdeling i VEB Berlin-Chemie. Derfra gikk hun til Zentralstelle für Diabetes und Stoffwechselkrankheiten Berlin der hun inntil 1990 arbeidet med forskning på diabetes. Hun oppga som som søyler i livet, yrket, familien, venner og domkantoriet.[7]
Etter Tysklands gjenforening engasjerte hun seg politisk, først i borgerrettsbevegelsen Demokratie Jetzt. Senere gikk hun inn i SPD og var sosial og arbeidsminister i regjeringen de Maisière, DDRs første og siste demokratisk valgte regjering. Fra november 1990 var hun minister for arbeids-, sosial-, helse- og kvinnesaker i delstaten Brandenburg.[7]
I 1996 ble det offentlig kjent at Hildebrandt hadde bryskreft. Hun fortsatte i sitt verv i delstatsregjeringen og vant stor respekt for dette. Etter delstatsvalget i 1999 mistet SPD sin absolutte majoritet, og Hildebrandt talte for å samarbeide med PDS. Da regjeringssjef Stolpe valgte CDU gikk Hildebrandt ut av regjeringen. Hun fortsatte imidlertid i SPDs ledelse og arbeidet videre i Forum Ostdeutschland (Forum for Øst-Tyskland) for integrasjon og likestilling av de nye forbundsstatene i det samlede Tyskland. Hildebrandt opplevde å bli en av Øst-Tysklands mest populære politikere.[7][8]
Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[9]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000019528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hildebrandt-regine[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 13432, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturrat.de, besøkt 5. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Regine Hildebrandt». www.fembio.org (tysk). Besøkt 7. september 2022.
- ^ «Regine Hildebrandt». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 7. september 2022.
- ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.