Reformakten (1832)

Folkerepresentasjonsakten av 1832 (Representation of the People Act 1832), kjent som Reformakten, var en lov som innførte vidtrekkende endringer i det britiske valgsystemet. Mange hadde ivret for en reform lenge før 1832, men uten hell. Lovforslaget det endelig lyktes å vedta ble fremsatt av Whig-partiet under statsminister Charles Grey. Det møtte sterk motstand fra de konservative, særlig i Overhuset, men vant til slutt frem etter press fra befolkningen. Loven tildelte seter i underhuset til store byer som hadde vokst frem under den industrielle revolusjon, og tok seter fra «råtne valgkretser» med svært få eller ingen innbyggere. I tillegg økte antallet stemmeberettigede med 50 til 80 prosent til 653 000 voksne menn, eller en femtedel av befolkningen. Loven spesifiserte dessuten at kvinner ikke kunne være stemmeberettigede, og avstedkom den britiske suffragettebevegelsen. Loven gjaldt kun England og Wales; egne reformakter ble vedtatt for Skottland og Irland senere samme år.