Reading Abbey er et stort engelsk kloster som nå ligger i ruiner i sentrum av byen Reading i grevskapet Berkshire. Det ble grunnlagt av kong Henrik I av England i 1121 «for min sjels frelse, og sjelene til kong Vilhelm, min far, og kong Vilhelm, min bror, og dronning Maud, min hustru, og alle mine forgjengere og etterfølgere».[2]

Reading Abbey
LandStorbritannia[1]
StedReading
StilretningNormannisk arkitektur
Etablert12. århundre
Kart
Kart
Reading Abbey
51°27′23″N 0°57′54″V
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Utsyn fra stedet til munkenes soverom med utsikt mot ordenskapittel.

Historie rediger

Som en følge av den kongelige grunnleggelse ble klosteret etablert av en gruppe munker fra det franske Cluny-klosteret sammen med munker fra det kluniske nonneklosteret Lewes Priory i Sussex. Reading Abbeys første abbed i 1123 var Hugh av Amiens.[3]

I henhold til kronikøren William av Malmesbury ble klosteret bygd på en grusforgrening «mellom elvene Kennet og Thames på det sted som var beregnet for mottakelsen av bortimot alle som kunne ha anledning til å reise til de mer populære byene i England». De tilstøtende elvene ga hendig transport for reisende og klosteret konstruerte en brygge til elven Kennet. Den samme elven ga også vannkraft til klosterets vannmøller; de fleste ble etablert på vannkanalen Holy Brook.[2]

Da kong Henrik I døde i Normandie i 1135 ble hans lik fraktet til Reading og gravlagt foran alteret av det da ennå ikke ferdige klosteret. Andre kongelige personer som er gravlagt i klosteret inkluderer keiserinne Maud (Matilda), William, greve av Poitiers, Constance av York, og andre.

På grunn av klosterets kongelige beskyttelse ble det et av sentrene for pilegrimsferder i middelalderens England, og et av de rikeste og viktigste religiøse husene med eiendommer så langt unna som Herefordshire og Skottland. Klosteret hadde også mer 230 relikvier, blant annet hånden til Apostelen Jakob. En skrukket hånd ble funnet i ruinene i løpet av nedrivningsarbeidet i 1786 og er nå i kirken St Peter's i Marlow. Sangen «Sumer Is Icumen In», som først ble skrevet ned i klosteret en gang rundt 1240, er det tidligste kjente harmonisang i fire deler fra England. Det opprinnelige dokumentet er i dag bevart i British Library.

Klosteret ble bortimot totalt ødelagt i 1538 under kong Henrik VIII av Englands prosess med oppløsningen av Englands klostre. Den siste abbed, Hugh Cook Faringdon, ble deretter tiltalt og dømt for høyforræderi, og henrettet ved hengning, trekking og kvartering foran klosterkirken. Etter dette ble klosterets bygninger omfattende plyndret, og bly, glass og fasadestein ble fjernet for bruk andre steder.[2]

En romersk-katolsk kirke, St James, ble bygget mellom 1837 og 1840 på deler av stedet hvor klosteret en gang lå. Kirkens grunnlegger var James Whebble som eide landområder i området på den tiden. Fengselet Reading Gaol ble bygget i 1844 på den østlige delen av klosterområdet, og erstattet et lite fengsel på samme sted. James Whebble solgte resten av sin andel av klosteret til Reading Corporation for å skape parkanlegget Forbury Gardens som ble åpnet i 1861.[4][5][6]

Levningene rediger

De indre steinblokkene av veggene i de betydeligste bygningene til klosteret står fortsatt, og har i de siste årene blitt konservert og stabilisert. De er opptegnet som «Grad I» hos Bygningsvern i Storbritannia, og disse er nå offentlig tilgjengelig som en del av parkanlegget. Andre deler av det tidligere klosteret er nå beliggende under fengselet.

Den indre porthvelvingen av klosteret har blitt bevart intakt, skjønt meget ble restaurert eller ombygd i viktoriatiden, og står nå tilstøtende til den kongelige rettssal i Reading og en stor kommersiell kontorbygning med utsikt over Forbury Gardens. Tilsvarende har også klosterhospitalets sovesal overlevd, og etter ulik bruk i ulike tider har det nå blitt inkorporert i et nyere kontorutviklingsprosjekt. Klosterskolen, som ble grunnlagt i 1125, har overlevd som et statlig gymnas kalt Reading School, dog i en annen bygning på et annet sted. Noen levninger av den tidligere klostermøllen er fortsatt å se langs Holy Brook på sørsiden av klosteret.

Graven til Henrik I av England er markert med en plakett i nærheten av dets opprinnelige sted, men ingen graver er nå markert. Plaketter har også blitt plassert på veggene til ordenskapittelet for å markere bestemte hendelser der.

I 1995 ble ruinene benyttet som bakgrunn for en første oppsetning av friluftsteater, nemlig produksjonen Abbey Ruins Open Air Shakespeare ved MDM Productions og teaterselskapet Progress Theatre i samarbeid med Readings byråd. I 1996 ble utendørsproduksjonen flyttet til ruinene i ordenskapittelet og siden 1999 har det vært satt opp av Progress Theatre i samarbeid med byrådet. Denne årlige begivenheten ble utvidet til Reading Abbey Ruins Open Air Festival i 2007.[7]

Referanser rediger

  1. ^ https://vocaleyes.co.uk/research/heritage-access-2022/benchmark/; besøksdato: 9. februar 2023.
  2. ^ a b c The staff of the Trust for Wessex Archeology and Reading Museum and Art Gallery (1983): Reading Abbey Rediscovered, a summary of the Abbey's history and recent archaeological excavations. Trust for Wessex Archeology.
  3. ^ Hollister, C. Warren (2001): Henry I, s. 282-283.
  4. ^ St James Church - A guide for Visitors Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.. St James Church
  5. ^ HM Prison Service - Reading Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.. United Kingdom Ministry of Justice (2004).
  6. ^ Forbury Gardens Arkivert 9. januar 2009 hos Wayback Machine.. Reading Borough Council (2000-2007).
  7. ^ Reading Abbey Ruins Open Air Festival Arkivert 22. september 2008 hos Wayback Machine.. Progress Theatre and Reading Borough Council.

Eksterne lenker rediger