Raw Air
Raw Air, eller «den norske hoppuka», består av 16 skihopp på ti dager i fire hoppbakker i Norge.[1] Den første utgaven ble avholdt i mars 2017 og er en del av verdenscupen i skihopping.[2] I mars 2019 ble en egen utgave for kvinner avholdt for første gang, de hoppet da i alle bakkene unntatt i Vikersund, og uten lagkonkurranser. I 2023 hopper kvinnene skiflyging i Vikersund for første gang.
| Raw Air | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Idrettsgren | Skihopping | ||
| Arrangør | Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet | ||
| Vertsland | Norge | ||
| Dato | 10. mar. 2017– | ||
| Nettsted | https://rawair.no/ | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Øvelsene |
| Konkurranser |
|
OL • VM • Verdenscup • Kontinentalcup • FIS-cup • Hoppuka • Raw Air • Hoppukevinnere • VM skiflyging • NM |
| Hoppbakker |
|
OL-bakkene • VM-bakkene • Bakker i Norge • Holmenkollen • Vikersund |
| Aktivitet |
|
Verdensrekorder i skihopping • Lengste hopp • Skihopping etter land • Kvinner i skihopping |
I tillegg til fire individuelle hopprenn med to omganger, vil også resultatene fra de fire kvalifiseringene og de to lagkonkurransene telle med i konkurransen.[3]
Hoppbakkene rediger
| Nr. | Bilde | Sted | Bakkenavn | K-punkt | Bakkestørrelse | Bakkerekord |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. | 
|
Oslo Resultater fra rennene |
Holmenkollbakken | K120 | HS134 | 144 m Robert Johansson, Norge (2019) |
| 2. | 
|
Lillehammer Resultater fra rennene |
Lysgårdsbakkene | K123 | HS140 | 146 m Simon Ammann, Sveits (2009) |
| 3. | 
|
Trondheim Resultater fra rennene |
Granåsen | K124 | HS140 | 146 m Kamil Stoch, Polen (2018) |
| 4. | 
|
Vikersund Resultater fra rennene |
Vikersundbakken | K200 | HS240 | 253,5 m  Stefan Kraft, Østerrike (2017) |
Utgaver rediger
Menn rediger
| År og dato | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 2017 – 10.–19. mars |  Stefan Kraft (AUT)
|
 Kamil Stoch (POL)
|
 Andreas Wellinger (GER)
|
| 2018 – 9.–18. mars | Kamil Stoch (POL)
|
 Robert Johansson (NOR)
|
Andreas Stjernen (NOR)
|
| 2019 – 8.–17. mars |  Ryōyū Kobayashi (JPN)
|
Stefan Kraft (AUT)
|
Robert Johansson (NOR)
|
| 2020 – 7.–11. mars | Kamil Stoch (POL)
|
Ryōyū Kobayashi (JPN)
|
Marius Lindvik (NOR)
|
| 2021 – 12.–21. mars | avlyst på grunn av koronapandemien[4] | ||
| 2022 – 2.–6. mars | Stefan Kraft (AUT)
|
Karl Geiger (GER)
|
Ryōyū Kobayashi (JPN)
|
| 2023 – 10.–19. mars | Halvor Egner Granerud (NOR)
|
Stefan Kraft (AUT)
|
 Anže Lanišek (SLO)
|
| 2024 – 8.–17. mars | Stefan Kraft (AUT)
|
Peter Prevc (SLO)
|
Daniel Huber (AUT)
|
Kvinner rediger
| År og dato | Gull | Sølv | Bronse |
|---|---|---|---|
| 2019 – 8.–14. mars | Maren Lundby (NOR)
|
Katharina Althaus (GER)
|
Juliane Seyfarth (GER)
|
| 2020 – 7.–11. mars | Maren Lundby (NOR)
|
Silje Opseth (NOR)
|
Eva Pinkelnig (AUT)
|
| 2021 – 13.–18. mars | avlyst på grunn av koronapandemien[4] | ||
| 2022 – 2.–6. mars | Nika Križnar (SLO)
|
Sara Takanashi (JPN)
|
Urša Bogataj (SLO)
|
| 2023 – 10.–19. mars | Ema Klinec (SLO)
|
Katharina Althaus (GER)
|
Selina Freitag (GER)
|
| 2024 – 8.–17. mars | Eirin Maria Kvandal (NOR)
|
Silje Opseth (NOR)
|
Eva Pinkelnig (AUT)
|
Referanser rediger
- ^ «Klart for Raw Air». Norges Skiforbund. 29. september 2016. Besøkt 29. september 2016.
- ^ «Raw Air: Ti konkurransedagar på rad». NRK. 29. september 2016. Besøkt 29. september 2016.
- ^ «Slik blir den norske hoppuka». Aftenposten. 29. september 2016. Besøkt 29. september 2016.
- ^ a b «Hoppsorg: Avlyst». Dagbladet.no. Besøkt 17. februar 2021.