Raphael Holinshed

britisk skribent

Raphael Holinshed (født 1529, død ca. 1580) var en engelsk kronikør og historiker, hvis verk som kjennes som Holinsheds krøniker, var en av de viktigste kildene som William Shakespeare benyttet for et antall av sine dramaer.

Raphael Holinshed
Født1529[1]Rediger på Wikidata
England
Død1580[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseSkribent, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket England

Tittelblad til førsteutgaven av Chronicles, 1577.

Det er antatt at Holinshed kom fra Cheshire, men levde i London hvor han arbeidet som oversetter for trykkeren Reginald Wolfe. Wolfe ga ham prosjektet å sette sammen en verdenshistorie fra syndfloden og fram til regimet til dronning Elisabeth I av England. Dette ambisiøse prosjektet ble aldri fullført, men en del ble utgitt som Krøniken om England, Skottland og Irland (The Chronicles of England, Scotland, and Ireland) i 1577. Holinshed var bare én av flere bidragsytere til dette verket; andre involverte i produksjonen var blant annet William Harrison, Richard Stanyhurst, og John Hooker.

Shakespeare benyttet den reviderte andre utgivelsen av Krønikene (utgitt i 1587) som kilde for de fleste av hans historiske dramaer, handlingen til Macbeth, og for deler av Kong Lear og Cymbeline.

Biografi rediger

Svært lite er kjent om Holinsheds liv. Det er ingen kilde som oppgir datoen for hans fødsel. Han har blitt kjent utelukkende for Krøniken om England, Skottland og Irland, og all informasjon vi har om ham er knyttet til dette verket. Selv om Vernon Snow, en moderne utgiver av verket, har bemerket at Holinshed var en erfaren Cambridge-utdannet oversetter, er intet annet verk kjent som er knyttet til hans navn. Noen få måneder etter Krøniken trakk Holinshed seg tilbake på landet utenfor Warwick. Han døde en gang rundt 1580, og hans testamente ble lest den 24. april 1582. Ingenting er kjent om Holinsheds sivile plikter, andre lærde bedrifter eller arbeid for kirken.

Holinsheds Krøniken om England, Skottland og Irland rediger

I 1548 fikk Reginald Wolfe, en trykker og utgiver i London, ideen om å frambringe et «Universelt kosmografi av hele verden, og der med også bestemte egne historier av hver kjente nasjon.» Han ønsket at arbeidet skulle bli trykt på engelsk og ville også ha kart og illustrasjoner i boken. Wolfe skaffet seg flere verker av John Leland og med disse konstruerte han kronologier og tegnet kart som var oppdaterte. Da Wolfe forsto at han ikke ville greide å fullføre prosjektet på egen hånd leide han Raphael Holinshed og William Harrison som assistenter.

Wolfe døde mens arbeidet fortsatt var ufullført i 1573, og tre «forlagshus» eller innregistreringskontorer for bøker (Worshipful Company of Stationers and Newspaper Makers) overtok prosjektet. Prosjektet ble nedskalert fra et universelt arbeid til et verk om De britiske øyer. De beholdt tjenestene til Raphael Holinshed, men ga noe av det til William Harrison og Richard Stanyhurst. Holinshed arbeidet fra da av utelukkende på fortellende historier og fungerte som sjefredaktør. Denne inndelingen av arbeidet akselererte prosjektet betydelig og som en konsekvens var bortimot alle manuskriptene klare for utgivelser i løpet av fire år. Begge bindene av arbeidet ble trykt i 1577. Bortsett fra noen sider om Irland ble hele den trykte versjonen akseptert av sensorene. Krønikene ble tilpasset og lisensiert i juli dette året. Det ble distribuert til flere bokhandlere i London under navnet Ralph[6] Hollingshed's Chronicles.[7]

Verkets komposisjon rediger

Arbeidet er en sammenstilling av flere tekster av enten Holinshed, Harrison eller Stanyhurst. Det første bindet begynner med Harrisons beskrivelse av England, fulgt av Holinsheds historie om England før den normanniske erobringen. Harrison beskrivelse kommer først, fulgt av Stanyhursts beskrivelse av Irland. Holinshed ga deretter det følgende stykket om Irlands historie fram til 1509 og Stanyhurst skrev fortsettelsen på Irlands historie fra 1509 og fram 1547. Det andre bindet besto av Englands historie fra 1066 og fram til regimet til dronning Elisabeth I og ble skrevet av Holinshed. Selv om verket hadde avviket betydelig fra Wolfes opprinnelige plan, var det fortsatt den mest detaljerte britiske historie som var så langt skrevet.

Bidragsyterne var flittige kompilatorer. De tok primære kilder og knyttet dem sammen til sammenhengende og kronologiske fortellinger. De siterte fra dokumenter, kopierte trykte historier og gjorde parafraser av andre. De sjelden utelukket noe, ettersom de synes å ha tenkt at jo flere kilder de hadde, jo bedre var det. Dette ble ikke sett på som plagiat på denne tiden, men som god metodelære og dessuten at verket var godt dokumentert. Innledende bibliografier ble inkludert og det var marginale notasjoner som indikerte kildedokumentene. Eksempelvis Harrison støttet seg tungt på Leland for det meste av hans beskrivende detaljer, mens Holinshed benyttet John Bale og Geoffrey av Monmouth for kronologien i fortellingen. Sammenstillerne stilte seg dog ikke kritisk bedømmelse av bevisene, og isteden ga de leserne muligheten til selv være kritisk ved å tillate motstridende syn og tvilsom fortolkninger. De valgte ut fra og skrev fra en protestantisk synsvinkel, ikke ulikt den til John Foxe.

Andre utgivelse rediger

Kort tid etter Holinsheds død dannet George Bishop og John Harrison et nytt syndikat for å kunne utgi en annenutgave. John Hooker ble valgt som sjefredaktør og Abraham Fleming, John Stow og Francis Thynne (eller Boteville) bidro også til prosjektet. Annenutgaven hadde tilsvarende utforming og vesen som den første, men var likevel betydelig forskjellig. Historiene ble oppdatert, det vil si fram til 1586. Nye kilder ble konsultert, blant nylig utgitt traktater av Hooker og en del upubliserte antikvariske essay av Thunne. Hookers tillegg ble akseptert av sensorene, men Thynnes fortellinger om erkebiskopene av Canterbury, Lord Warden of the Cinque Ports, og Cobham-tittelen ble fjernet.

Andreutgaven ble lisensiert i 1587. Det ble trykket i tre folio-bind med tittelsider og flere dedikasjoner, men uten illustrasjoner. Teksten ble endret her og der, nye kilder ble sitert i margene og noen feil som hadde kommet i det første bindet ble korrigert. Dette gjorde verket mer omfattende, men på grunn av uforstandig tilføyelser hadde det ført til en ubalansert agglomerasjon (samling av ubeslektede emner). Krøniken var også restrukturert av Hooker og hans assistenter som dog hadde beholdt den grunnleggende rammeverket, men endret en del kapitler i den første boken til den andre og omvendt. En del korte kapitler ble utvidet, flere nye ble lagt til, en del kapitler ble utelatt og flere lange kapitler ble delt i to. Tilføyelsene hadde imidlertid langt overgått det som ble utelatt, noe som resulterte i et mer storstilt og utstrakt verk. Totalt hadde antallet kapitler i det første bindet økt fra 17 til 24. Englands historie opp til den normanniske erobringen forble bortimot intakt. Den nye redaktøren av denne seksjonen hadde beholdt Holinsheds kronologi, men delte mengden inn i åtte kapitler. Han la til et forord til hvert kapittel som ga sammendrag av innholdet. Dette økte også verkets totalitet.

Andreutgaven ble en stor suksess til tross for dets feil og mangler. Det var overlegen førsteutgaven i flere hensyn. Pagineringen var nå konsistent istedenfor å være en blanding av middelaldersk og moderne foliasjon og utdypende indekser gjort av Hooker og Fleming hadde økt verkets nytteverdi betydelig. Selv papiret som verket ble trykket på var av langt høyere kvalitet. Andreutgaven viste seg også bli en betydelig kilde til inntekt for dem da det var mer enn sammenstilling av kildematerialer. Verket tjente også som en almanakk, en reisehåndbok og et leksikon for engelskmenn, men hadde også stor verdi for reisende utlendinger og handelsmenn som benyttet verket som en beskrivelse og rettledning i engelsk kultur, både for nåtiden og fortiden. For diktere og dramatikere ble den like viktig som Bibelen i henhold til informasjon for deres arbeid og verker. For disse kunstnerne ble den en bok full av legender, allusjoner og dramatiske handlinger.

Shakespeares Holinshed rediger

Den mest kjente dramatikeren og poeten som benyttet Holinsheds Krøniker var William Shakespeare. At han benyttet andreutgaven framfor førsteutgaven har blitt godt demonstrert og dokumentert av Boswell-Stone på slutten av 1800-tallet ved å sammenligne Shakespeares tekst med Krønikene. Bestemte nøkkelord og fraser benyttet flere skuespill opptrer kun i andreutgaven. Bosswell-Stones forskning har blitt dessuten bekreftet av andre forskere.

På den tiden da Shakespeare døde i 1616 hadde Holinsheds Krøniker blitt erstattet av andre historieverker og krøniker som var langt bedre strukturert og mer oppdatert. Disse hadde en bedre og mer kritisk metodelære for historieskrivning som hadde utviklet seg i løpet av renessansen. Det resulterte at det meste av Geoffrey av Monmouths fantastiske fortellinger, som Holinsheds oppfattet som sanne, hadde blitt forkastet. Oppsummert var Krønikene allerede blitt vurdert som utdatert og ganske enkelt unøyaktig. Interessen for verket hadde imidlertid ikke minsket. Mange forfattere på 1600-tallet fortsatte å benytte Holinshed som kilde, og i 1723 kom et bind med de delene som sensuren hadde fjernet fra andreutgaven. Hva som reddet Holinshed til slutt var den nye interessen for Shakespeare på slutten av 1700-tallet. Den kritiske tilnærmingen til forskerne på denne tiden krevde at Shakespeares kilder var tilgjengelige. Sir Henry Ellis besluttet å utgi en ny utgave med tillegg som ble gjort i tiden mellom 1723 og 1728. Forskerne hadde da den nøyaktige samme utgaven som Shakespeare selv benyttet.

Referanser rediger

  1. ^ www.nationaltrustcollections.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trove, Trove person-ID 862813, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MAK, PLWABN-ID 9810598450905606[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 97051747, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ralph ble uttalt Raif.
  7. ^ (King's College London) Holinshed's Chronicles Arkivert 6. juli 2009 hos Wayback Machine. Februar 2005.

Litteratur rediger

  • Holinshed, Raphael: Holinshed's Chronicles England, Scotland, and Ireland. Red. Vernon F. Snow. New York: AMS, 1965.

Eksterne lenker rediger