Ranrike
Ránrike, Ranrikesyssel eller Ranrikesysla (norrønt Ránríki eller Ránríkisýsla) var i middelalderen et syssel i Norge som omfattet den nordlige delen av Båhuslen (det nåværende svenske landskapet Bohuslän).
Etymologi rediger
Det er blitt hevdet i ikke-norsk litteratur at navnet er avledet av den norrøne gudinnen for sjøen, Ran. Det er ikke nødvendigvis riktig. Det kan komme fra rani i betydningen «snute» eller «spiss», noe filologene mener er betydningen bak stedsnavnet Ranheim etter et høyt nes der. Rana kommer sannsynligvis fra raðr i betydningen rask, hurtig etter strømmen i fjorden. Randsfjorden antagelig av rönd i betydningen rand, kant.[1]
Administrativ historie rediger
Etter Norges tidligste rikssamling på slutten av 800-tallet tilsvarte Ranafylke (merk skrivemåten) dagens Bohuslän. Ved kong Sverres inndeling av landet i sysler mot slutten av 1100-tallet ble Ranafylke delt i Ranrikesysla i nord og Elfsysla i sør. Senere i middelalderen ble disse sysler igjen slått sammen til Båhuslen. Etter denne tid betegnet Viken det tidigere Ranrikesyssel (det vil si nordlige Båhuslen).
Ranrikesyssel strakk seg fra Svinesund i nord til Havstensfjorden og Bevja, ved Oddevold i sør. Tingstedet lå ved Hornborgatinget, rett sør for nåværende Hamburgsund. På plassen er det idag en etterligning av en vikingeby, Hornbore by.
Geistlig tilhørte det Ránrikis prófastdœmi i Oslo bispedømme.
Skipreider rediger
Ranrike besto av 8 skipreider:[2]
- Vettaherað (eller Skedjov)
- Borðerna (Burdellen) (eller Jordherra)
- Lùðrlag (Luderlag)
- Kvilda (Kvilde)
- Sótanesherað (Sotenes)
- Stangarnes
- Tungu (Tungeherad)
- Saurbœja (Sørbygdi)
Etter freden i Roskilde og avståelsen av Bohuslen til Sverige 1658 ble til de svenske herredene Kville, Tanum, Bullaren, Vette, Lane, Tunge, Sörbygden, Stångenäs og Sotenäs.
Omtalt hos Jordanes rediger
Den gotiske lærde Jordanes nevner to folk ved navn Aeragnaricii (3.23) og Ranii (3.24) som levde i Scandza (Skandinavia). Aeragnaricii opptrer i serier. Det er vanligvis tolket som en skrivefeil for *ac ragnaricii, «og Ragnaricii’ene». Det siste ordet er åpen for oversettelse, det kommer fra to deler, riki = rike eller kongedømme, og ragna = til herskerne, i betydningen gudene, jf. Ragnarok. Begge ordene kommer fra det indoeuropeiske *reg-, herske. Ved at Ragnaricii nevnes ved siden av Raumaricii (Romerike) antyder det at det kan være Ranrike.
Omtalt hos Snorre Sturlasson rediger
I Snorre Sturlasons Heimskringla, eller Sagaene til de norske kongene, nevnes Erik Emundsson, det vil si Erik Anundsson, som Ranrikes hersker, kun for å bli straffet av den store norske kongen Harald Hårfagre som tilbrakte en vinter ved å angripe området fra sjøen: «Kong Harald drog ut til Tønsberg til skipene sine om vinteren; han gjorde dem klare, seilte øst over fjorden, og la så hele Vingulmark under seg. Han var ute på hærskip hele vinteren og herjet i Ranrike.»
Videre forteller Snorre at gøtene om våren stengte elva Gøtaelva, men kong Harald herjet på begge sider av elva uansett. Da red gøtene i mot ham med en veldig hær og kjempet mot norskekongen. Det ble stort mannefall, men kong Harald seiret. Deretter herjet han enda mer. I ett av de påfølgende slagene falt en mann ved navnet Rane Gautske, hvilket er et pussig sammentreff med tanke på navnlikhetene på både for- som etternavn.[3]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Rosbach, Johan Hammond: Stedsnavn, Oslo 2002. Side 106. ISBN 82-530-2449-5
- ^ Gamal skatteskipnad i Noreg. no: (Dybwad). 1933. s. 56.
- ^ Sturlasson, Snorre: Snorres kongesagaer (Heimskringla), Oslo 1979. Side 58-59. ISBN 82-05-31464-0