Rahim Rostami

Rahim Rostami (født 16. juni 1991 i landsbyen Narest i Vest-Aserbajdsjan, Iransk Kurdistan) er en iranskfødt asylsøker som først ble kjent i Norge gjennom NRK Brennpunkt-dokumentaren «Himmelgrå» som gikk i to deler høsten 2009. I dokumentaren, som påpekekte kritikkverdige forhold ved Senjehesten asylmottak, sto Rostami fram som talsmann for beboerne ved mottaket. Etter TV-opptredenen ble Rostami og tre andre flyttet til annet asylmottak, angivelig for å få ro ved mottaket. Senjehesten ble lagt ned i 2010 etter sterk kritikk.

Rahim Rostami
Født		16. juni 1991 (32 år) Narest, Kurdistan, Iran
Nasjonalitet		Iransk
Rahim Rostami på Commons

Rostami kom til Norge som 17-åring i oktober 2008, og han grunnla asylsøknaden sin med frykt for forfølgelse og i verste fall dødsstraff i hjemlandet etter en in absentia dødsdom. UDI og ankeinstansen UNE vurderte imidlertid de fremlagte dokumentene som ikke troverdige, og ga Rostami endelig avslag på asylsøknaden i 2010.

Da Rostami i februar 2011 forsøkte å opprette bankkonto i en norsk bank, tipset banken PU. 8. februar ble Rostami arrestert og dagen etter ble han tvangssendt til Teheran, der han ble overlevert til iranske myndigheter, som satt han på isolat i Evin-fengselet. 20. juni 2011 ble det meldt at Rostami var tiltalt for landsforræderi mot Iran, men at han var løslatt mot kausjon inntil videre.

Asylsøknaden i Norge

Rahim Rostami vokste opp i iransk Kurdistan

Rahim Rostami kommer fra en kurdisk landsby i det vestlige Iran. Han kom til Norge som 17-åring uten familie, altså som enslig mindreårig. Rahim flyktet fra Iran i august 2008, og kom til Norge via Tyrkia og Hellas.

Rostami søkte om asyl i Norge den 12. oktober 2008. Søknaden ble først vurdert og avslått av UDI 9. oktober 2009. I asylgrunnlaget hans lå det en in absentia dom fra Iran som UDI og UNE vurderte som uekte, som derfor ikke ble vektlagt i vurderingen av asylsøknaden.

Avslaget ble opprettholdt av UDIs ankeinstans UNE 5. juli 2010. Rostami ble samtidig pålagt å forlate Norge innen 4. august 2010. Det ble levert omgjøringsbegjæring til dette vedtaket, men UNE opprettholdt sitt vedtak 9. februar 2011, samme dato som han ble anholdt av Politiets Utlendingsenhet. Han ble deportert til Iran neste dag.

Kritikken av Senjehesten asylmottak og støtten fra lokalsamfunnet

Rahim forlater Senjehesten asylmottak 3. november 2009

Rostami ble først kjent gjennom de to Brennpunkt-programmene Himmelgrå og Himmelgrå 2 som ble sendt på NRK høsten 2009. Dokumentaren viste blant annet 18-årige Rahim Rostami holde appell om de kritikkverdige forholdene ved Senjehesten asylmottak på et folkemøte i Skrolsvik på norsk, et språk han hadde lært seg på ett år. Asylmottaket hadde på det tidspunkt vært utsatt for omfattende kritikk som mottakslederen imøtegikk både i Himmelgrå 2 og senere. Kritikken gikk på at mottaksleder drev butikkvirksomhet i mottaket, kritikkverdige sanitærforhold, mangelfullt teknisk vedlikehold, manglende aktiviseringsmuligheter, at sjåføren forlangte betaling for å kjøre beboerne til Finnsnes, og at mottaksleder var lite tilgjengelig. Lokalbefolkningen hadde advart UDI mot å gi driftstillatelse til en person som tidligere var dømt for økonomiske forbrytelser og hadde flere konkurser bak seg. En tidligere aktivitetsleder ved Senjehesten som ble oppsagt fra sin stilling fikk i arbeidsretten medhold på alle punkter, og ble tilkjent lønn, erstatning, jobben tilbake samt tilkjent saksomkostninger. Senjehesten asylmottak ble senere nedlagt etter vedvarende misnøye fra UDIs side angående hvordan mottaket ble drevet.

I etterkant av Brennpunkt-sendingen, ble Rostami sammen med tre andre flyttet fra mottaket mot sin vilje, og i stedet gitt plass på Oscarsgata mottak i Vadsø. Rostamis tidligere hjelpeverge Frode Olsen reagerte sterkt på vedtaket, og åpnet hjemmet sitt gratis for Rostami, som mistet pengestøtten fra UDI idet han flyttet ut av mottaket.

Tidligere hjelpeverge Frode Olsen

– Rahim har aldri vært involvert i noen episoder på asylmottaket. Han har oppført seg eksemplarisk. Det eneste han har gjort er å være talsperson for asylsøkerne i Skrolsvik. Derfor ville de tvangssende ham til Vadsø, sier Frode Olsen til NRK

Pågripelse, fengsling og utsendelse

Mens utlendingsmyndighetene behandlet omgjøringsbegjæringen i forhold til UNEs avslag og utsendelsesdato bodde Rostami hos bekjente i Oslo-området. I februar 2011 varslet en norsk bank utlendingsmyndighetene da Rostami forsøkte å opprette bankkonto. Han ble anholdt i banken av PU 9. februar 2011, samme dag som UNE fattet vedtak om å avslå omgjøringsbegjæringen. Etter en natt på Trandum utlendingsinternat ble Rostami uttransportert til Teheran med politieskorte 10. februar 2011, hvor han ankom natt til 11. februar. Han ble der overlevert til Iranske myndigheter, og umiddelbart arrestert.

Fengsling i Evin-fengselet, Teheran

Evin-fenselet

Rostami skal ha blitt anholdt umiddelbart etter overlevering til iranske innvandringsmyndigheter på Imam Khomeini internasjonale lufthavn, og transportert direkte til Evin-fengselet, som er et fryktet torturfengsel nordvest for Teheran hvor de sterkeste regimekritikerne plasseres. Fengselet er beryktet for tortur av politiske fanger, første gang dokumentert i 2004 av Human Rights Watch i rapporten "Like the Dead in Their Coffins": Torture, Detention, and the Crushing of Dissent in Iran som er publisert på nettsiden til FNs høykommissær for flyktninger.

Rostamis familie skal 1. mars 2011 ha fått vite at han satt fengslet mot en kausjon på gigantsummen 10 millioner rial (omtrent 700.000 kroner). Men skal ca to uker senere ha fått beskjed om at kausjonsmuligheten var trukket tilbake, idet Rostami var tiltalt for handlinger mot «rikets sikkerhet». Han skal da ha sittet flere uker på enecelle i Evin-fengslet.

Siden mars-april 2011 har Cecilie Schjatvet vært Rostamis advokat. Hun kommer med sterk kritikk av Utlendingsnemndas behandling av asylsøknaden, og uttalte til Ny Tid 24. juni 2011 at "Det er ingen tvil om at dødsdommen mot Rahim Rostami er ekte".

Iranske myndigheters tiltak mot mulige opposisjonelle

2009-opprørets symbol

Iranske myndigheter har siden valget i 2009 strammet grepet rundt opposisjonelle og slår hardt ned på alle som mistenkes for illojalitet til regimet. Asylsøkere er pekt ut som en gruppe som ved å flykte fra Iran opptrer illojalt mot landet, dokumentert blant annet av Landinfo.

Iransk overvåkning av opposisjonsmiljøer i Norge har vært kjent i flere år og Irans mål med dette er å blant annet overvåke og hindre enhver opposisjon mot Iran i Europa. Iranske asylsøker-spioners virksomhet i Norge har ved flere anledninger vært omtalt i norske medier, sist i NRK-reportasje 30. mars 2011, ca 6 uker etter Rahim Rostamis tvangsretur, som beskriver hvordan asylsøkere i Norge forsøkes rekruttert av Iranske myndigheter for å infiltrere politiske eksilmiljøer i Norge.

Irans ambassade i Oslo avviste disse påstandene i en pressemelding 1. april 2011 hvor de sier at dette er oppdiktet, påvirket av sionist-lobbyen, og at formålet er å svekke de bilaterale forholdene mellom Norge og Iran.

Reaksjoner på saken i offentligheten

Engasjerte enkeltpersoners reaksjoner

Fremmedfrykten noen i Skrolsvik følte da asylmottaket ble etablert snudde til en frykt for at asylsøkerne på Senjehesten asylmottak ikke hadde det bra. Etter den første Brennpunkt-sendingen påla UDI asylmottaket å arrangere et informasjonsmøte, hvor den sterke lokale bekymringen for forholdet kom til uttrykk.

Reaksjonene lokalt har også vært sterke etter at tvangsutsendingen ble kjent, og etter at saken ble nasjonalt kjent, først og fremst via reportasjer i ukemagasinet Ny Tid har sosiale media blitt tatt i bruk i engasjementet for Rostamis sak, både på facebook og i seriøse nett-diskusjonsfora som NyeMeninger.no og Verdidebatt.no:

• "Øredøvende stille om Rahim Rostami"
• "Regimekritikk i Norge"
• "Faremos forskningskompetanse"
• "Utlendingsforvaltningen må kvalitetssikres!"
• "Tvangsreturnert til fengsel i Iran - krav om umiddelbare tiltak"
• "UNE er en menneskerettighetsorganisasjon!"
• "Tillit er avhengig av rettferdig behandling"
• "Monitorering ved tvangsretur er lov"
• "UNEs påstander uten dekning – sim sala bim!"

Betegnende for engasjementet blant de som kjenner Rostami er brevet 9-årige Torgeir sendte til Kongen: "Vi har fått vite at han er i livsfare og jeg er veldig redd for at de skal skade ham i fengselet".

I et innlegg på bloggen sin skriver Maria Amelie om hvordan de papirløses situasjon har blitt synlig på en helt ny måte, blant annet med henvisning til Rahim Rostamis sak:

For mindre enn ett år siden fantes ikke organisasjoner, facebookgrupper, det var få som fulgte opp asylsakene slik med Rahim Rostami, som husket bursdagen hans og at han sitter i et fengsel. Det var lite kjennskap til den papirløse underklassen. Idag er så mye annerledes. Papirløse er de spredt i media og i bybildet - palestinske, iranske og etioperne. Mennesker som uansett sin nasjonalitet har en sterk tilknytning til Norge. Mennesker uansett kvaliteten på papirene sine som ikke vil forlate et land som de er blitt glade i. Det gjør meg håpefull. Fordi en ting er når papirløse og deres meninger blir synlige og de tør å stå frem og fortelle oss historiene. Men en annen ting er når mennesker i Norge engasjerer seg på deres vegne og vil heller ikke være usynlige.

NGOers reaksjoner

Flere norske NGOer omtalte Rahim Rostamis sak da den ble kjent. Da UNEs direktør Terje Sjeggestad i intervju om Rostami-saken med Ny Tid 08.04.2011 hevdet at Utlendingsnemnda er "en menneskerettighetsorganisasjon med mer kompetanse på feltet enn andre organisasjoner i Norge", avstedkom dette sterke reaksjoner fra både Amnesty Norge, Norsk senter for menneskerettigheter og Den Norske Helsingforskomité.

Antirasistisk Senter, Norsk Folkehjelp, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Den norske Helsingforskomité, Redd Barna, Peoplepeace, Rådgivningsgruppa i Trondheim, KFUK-KFUM Global og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) gikk 7. april sammen om et felles opprop til norske myndigheter med tre krav:

1. Norsk engasjement og press på Iranske myndigheter for å få Rahim Rostami ut av fengsel
2. Stans av tvangsretur til Iran fram til en gjennomgang av Rostami-saken ble sluttført
3. Ved løslatelse å få Rahim Rostami trygt tilbake til Norge

I tillegg omtalte flere av de samme organisasjonene saken på sine hjemmesider:

Noas

• NOAS kommenterer Rahim-saken 29.03.2011
• NOAS reagerer på Rostami-uttalelse 20.04.2011

Peoplepeace.org

• Teenager imprisoned after being deported to Iran 23.03.2011

Iran Human Rights

• A Kurdish asylum seeker extradited from Norway to Iran is in danger of torture and ill-treatment at Tehran’s Evin prison

Reaksjoner via riksmedia

Synne Skouen i Aftenposten
Hvorfor må det domstolsavgjørelser i Strasbourg til for at rådene fra våre egne eksperter på menneskerettigheter blir hørt? Må vi tåle «feil» som sender livredde 19-åringer tilbake til fengsling og død?
Hva skal til, for at begeret er fullt?

Menneskerettsadvokat Mohammad Mostafaei i Dagbladet
Det er kjent at Rostami var politisk aktiv, og Iran driver massiv etteretning av iranere i Norge, derfor er det uforståelig for meg at de kunne sende Rostani tilbake til Iran.

Tidligere hjelpeverge Frode Olsen på NRK
Vi vet jo ikke hva som skjer. Vi hører skrekkhistorier fra iranske fengsel. Jeg er bekymret for hans situasjon.

Mahmood Amiry-Moghaddam, leder for Iran Human Rights, til ukemagasinet Ny Tid
– Dette er den desidert mest alvorlige saken vi har vært borti. Alle signaler tilsier at Rostami nå er i akutt livsfare. Vi ber norske myndigheter om å gjøre alt som står i deres makt for å redde livet hans.

Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth til ukemagasinet Ny Tid
Justisdepartementet har bedt Utlendingsnemnda (UNE) om en redegjørelse av saken. UNE har meldt at de arbeider med å avklare om påstandene er korrekte. Det er jeg glad for. Det er alvorlig dersom det skulle vise seg at feilvurderinger har medført retur av person med beskyttelsesbehov.

Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Iran Human Rights
- It is not clear what charges are raised against him, but the fact that the Iranian authorities have refused to release him on bail indicates that his case is serious.
- Iranian authorities have recently signalized that Iranians who have sought asylum abroad should be charged for "dissemination of false propaganda against the Islamic Republic of Iran" and punished for that. This means that seeking asylum by itself could be a reason for the Iranian authorities to subject the asylum seekers who are extradited to Iran, to persecution, imprisonment and ill-treatment.

Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Nettavisen
- Nå vet vi ikke noe om tiltalene mot ham, men det at han holdes i Evin-fengselet uten løslatelse mot kausjon, er svært alvorlig. Vi vet hvor lett det er for iranske myndigheter å henrette folk.

UNE-direktør Terje Sjeggestad i Aftenposten
Synne Skouen bygget i en artikkel 6. april ukritisk på påstander om at 19-årige Rahim Rostami er blitt returnert til forfølgelse i Iran."

Terje Sjeggestad har tidligere hatt flere krasse utspill mot sine kritikere:

• I 2007 ble han sitert på å ha kontaktet flere stortingspolitikere per telefon: Sjeggestad skjelte ut stortingspolitikere – Aftenposten 5. juli 2007
• I 2010 ble han i Aftenposten sterkt kritisert av NAVs kommunikasjonsdirektør Martin Apenes for å ha lagt ut forsvarstale på www.une.no, på tilsvarende måte som det ble gjort i Rostamis sak: Stygg sak, UNE – Aftenposten 1. april 2010

Menneskerettighetsforkjemper Mahmood Amiry-Moghaddam til Nettavisen
- Den nye tiltalen mot ham skyldes hans deltagelse i opposisjonelle møter mens han var i Norge. Dette viser at iranske myndigheter overvåker aktiviteten til iranere i utlandet, og bruker det mot dem når de vender tilbake til landet. Norske myndigheter må ta hensyn til at iranske asylsøkere kan få konsekvenser i hjemlandet når de blir tvangsreturnert til Iran.

Advokat Cecilie Schjatvet til ukemagasinet Ny Tid ( engelsk oversettelse)
– Det er ingen tvil om at tiltalen og dødsdommen mot Rahim Rostami er reell, og at returen til Iran har satt livet hans i fare. Rahim-saken er et bevis på at samtlige av de metodene norske utlendingsmyndigheter har benyttet i saken, for å vurdere hvorvidt en person har et beskyttelsesbehov eller ikke, er uegnet. Selv om Rostami er sendt ut av landet, har Norge et klart medansvar. Norske myndigheter bør følge internasjonal rett, som sier at de har plikt til å avhjelpe situasjonen.

Venstres nestleder Helge Solum Larsen til ukemagasinet Ny Tid ( engelsk oversettelse)
– Tvangsutsendelser til Iran burde overhodet ikke finne sted, slik situasjonen er i landet. Jeg har ikke tillit til regjeringens politikk på dette området.

Synne Skouen i Aftenposten
Hvor er du, justisminister Knut Storberget? Vi vil at du skal hive deg rundt og gjøre det norske myndigheter ifølge advokat Schjatvet er forpliktet til gjennom internasjonal rett, nemlig «å avhjelpe situasjonen».
Nå må du, fort som fanden, finne ut hva dét kan være.

Utlendingsmyndighetenes reaksjon

Utlendingsmyndighetene har etter Rostamis tvangsutsendelse argumentert i media for at deres beslutning om utsendelse var riktig, basert på den informasjon de sitter inne med. UNE-direktør Terje Sjeggestad hevdet dessuten i intervju med ukemagasinet Ny Tid at UNE er en menneskerettighetsorganisasjon , noe de "regulære" menneskerettighetsorganisasjonene reagerte unisont negativt på.

Etter at Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet fortalte Ny Tid at UNE hadde blitt bedt om en redegjørelse om saken, publiserte UNE 19. april 2011 uttalelsen "Påstander uten dekning" på sin nettside, hvor de tilbakeviste alle kritiske bemerkninger framsatt i media i forbindelse med Rostamis utvisning. De skriver blant annet: "Sakens omstendigheter, slik de er blitt fremstilt i media, er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på."

To dager senere, den 21. april, publiserte Utenriksminister Jonas Gahr Støre pressemeldingen "Økning i brutale offentlige henrettelser i Iran" hvor han fremholder: "En av verdenssamfunnets aller viktigste kilder for informasjon om henrettelser er derfor iranske menneskerettighetsorganisasjoner og –forsvarere. Disse grupperingene og enkeltpersoner utsettes daglig for trusler, trakassering og fengsling."

En kronikk som senere ble publisert på diskusjonsforumet NyeMeninger.no kritiserte UNEs redegjørelse av 19. april, og hevdet at UNEs utsagner kunne tilbakevises på alle punkter. Kronikkforfatteren skrev avslutningsvis "Sorry, UNE - det eneste som er uangripelig i erklæringen deres er tittelen. For dette var faktisk en samling av Påstander uten dekning."

Inngripen fra FNs høykommissær for flyktninger

Som følge av medieomtalen av Rostamis sak sendte FNs høykommissær for flyktninger i Genève en anmodning til UNE 4. april 2011 hvor de ba om å få oversendt en komplett kopi av sakspapirene med henvisning til sin rolle som overvåkningsorgan i henhold til artikkel 35 i Flyktningkonvensjonen av 1951 og tilhørende protokoll av 1967, samt den norske Utlendingslovens §98.

Landinfo - utlendingsmyndighetenes informasjonskilde

I kjølvannet av Rahim Rostamis tvangsretur og fengsling i Iran har det oppstått spørsmål om og kritikk mot bruken av informasjon fra den statlige premissleverandøren Landinfo. Fram til 19. april 2011 var den sist oppdaterte versjonen av offisiell informasjon om Iran fra Landinfo datert så langt tilbake som til 2007, og inneholdt således ingen informasjon om de forverrede tilstandene i landet siden presidentvalget i 2009, den grønne revolusjonen og den innstrammingen presteregimet senere har innført mot sine motstandere.

Denne manglende oppdateringen har vært gjenstand for kritikk ved tidligere anledninger fra advokathold, det Iranske Flyktningrådet, norske organisasjoner og Den Norske Kirke.

19. april 2011 ble det offentliggjort en ny rapport som omhandlet dokumentasjon på den økte trusselen returnerte asylsøkere møtte ved ankomst Iran. Mye av informasjonen i denne var basert på allerede publisert informasjon på UNHCR sine hjemmesider. Rahim Rostamis sak ble nevnt i rapporten.

Generell landinformasjon om Iran ble i mai 2011 fjernet og erstattet med en peker til den svenske informasjonsportalen Landguiden (www.landguiden.se) med begrunnelse i manglende ressurser til tilfredsstillende kontinuerlig oppdatering.