Ragnar Sohlman
Ragnar Sohlman (født 26. februar 1870 i Stockholm, død 9. juli 1948 på Karolinska sjukhuset i Solna) var en svensk direktør, kjemiingeniør og grunnlegger av Nobelstiftelsen.
| Ragnar Sohlman | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. feb. 1870[1][2] Stockholm[3] Kungsholm[4] Hovförsamlingen[1] | ||
| Død | 9. juli 1948[1][2] (78 år) Kungsholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker, arkitekt, sivilingeniør, forretningsdrivende, kjemiingeniør | ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan | ||
| Far | August Sohlman[1] | ||
| Mor | Hulda Maria Sohlman af Sandeberg[5] | ||
| Søsken | Signe Sohlman Nanna Bendixson[5] Arvid Sohlman Harald Sohlman Arne Sohlman | ||
| Barn | Astrid Sohlman-Nyblom Rolf R:son Sohlman Sverre R:son Sohlman | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården | ||
| Medlem av | Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien | ||
Ragnar Sohlman ble født i Stockholm som sønn av den kjente avismannen August Sohlman og dennes hustru Hulda Maria Sandeberg. I 1887 begynte han studier ved Kungliga tekniska högskolan og ble i 1890 uteksaminert som sivilingeniør i kjemi og kjemisk teknologi.
I 1890–1893 arbeidet han i USA og i 1893 ble han Alfred Nobels assistent i San Remo.[6] I Nobels testamente fra 1895 nevnes Sohlman og Rudolf Liljeqvist som testamentsfullbyrdere:[7]
Till Exekutorer af dessa mina testamentariska dispositioner förordnar jag Herr Ragnar Sohlman, bosatt vid Bofors, Vermland, och Herr Rudolf Liljequist... Som ersättning för deras omsorg och besvär tillerkänner jag Herr Ragnar Sohlman, som antagligen kommer att egna mesta tid deråt, Ett Hundra Tusen Kronor, och Herr Rudolf Liljequist Femtio Tusen Kronor.
Alfred Nobel
Korrigert for inflasjonen tilsvarte 100 000 kroner i 1895 rundt 5 millioner kroner i dagens (2012) pengeverdi, så Nobels testamente la ikke bare en tung oppgave på Sohlman, men gjorde han også til en formuende mann.
Alfred Nobel døde i 1896, og Sohlman og Liljeqvist var i årene 1897–1900 sysselsatt med å forsøke å iverksette Nobels hensikter. Testamentet inneholdt ikke et detaljert regelverk for hvordan prisvinnerne skulle utvelges, og det ble også bestridt av Nobels slektninger, så oppgaven Sohlman, Liljeqvist og deres rådgivere opptatt i flere år. Begge to ble dermed blant de mest betydningsfulle i opprettelsen av Nobelstiftelsen og stiftelsen av Nobelprisen,[6] hvor Sohlman satt i interimsstyret og organiserte virksomheten. I 1929–1946 var Sohlman administrerende direktør i Nobelstiftelsen.[6]
Parallelt med oppdraget som testamentsfullbyrder fortsatte Sohlman å være virksom innen Bofors, som disponent for datterselskapet AB Bofors Nobelkrut fra 1898 til 1919.[6] Han var deretter kommerseråd og sjef for industrikontoret innen Kommerskollegium fra 1920 til 1935, og konstituert generaldirektør for Kommerskollegium fra 1935 til 1936. Han satt i mange år i Bofors' styre, samt i flere andre selskaps styrer. Sammen med Henrik Schück skrev Sohlman biografien Alfred Nobel och hans släkt og på egen hånd forfattet han ytterligere et verk om Nobel, som ble utgitt posthumt.
Han ble i 1919[8] valgt inn som medlem av Ingenjörsvetenskapsakademien (æresmedlem fra 1935) og erhöll Illis Quorum i 1940.
Med sin hustru Ragnhild Ström fikk han sønnene Rolf R:son Sohlman og Sverre R:son Sohlman samt døtrene Astrid Sohlman (gift Nyblom) og Ingrid, som døde i ung alder.
Referanser rediger
- ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «Ragnar Sohlman», Svensk biografisk leksikon-ID 6113[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges dödbok 1901–2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Swedish Census 1880, oppført som Ragnar, f. 1870 i Hovförsamlingen Stockholms stad, sok.riksarkivet.se, besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Ragnar Sohlman». Nobelprize.org. Nobel Media AB. Besøkt 18. juni 2012.
- ^ «Alfred Nobels testamente». Nobelprize.org. Nobel Media AB. Besøkt 18. juni 2012.
- ^ Statskalendern 1925 i Sveriges statskalender 1925
Litteratur rediger
- Gregory Ljungberg og Sigurd Lindman, artikkel i Svenska Män och Kvinnor del 7, Albert Bonniers förlag (1954)
- Sohlman, Ragnar i Vem är det 1943