Radiografi er læren om å avbilde menneskets anatomi og fysiologi. En radiograf er en person som utøver faget radiografi. Radiografen tar bilder ved hjelp av røntgen, isotoper, ultralyd eller Magnetresonanstomografi (populært kalt MR). Bildene som blir tatt brukes av radiologer ( legespesialist i radiologi) til å stille diagnose og vurdere behandlingsmåte. I økende grad benyttes også spesialutdannede radiografer (beskrivende radiografer) til tolkning av i hovedsak skjelettradiologiske bilder.

Radiolog/Beskrivende Radiograf

Autorisasjon rediger

I Norge er det Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder autorisasjon for radiografer, lege og annet helsepersonell. Radiografer må kunne dokumentere sin offentlige godkjenning som helsepersonell for å kunne jobbe i Norge. Radiografer er underlagt helsepersonelloven.

For radiografer er det to normalsituasjoner for søknad om lisens eller autorisasjon:

  • Autorisasjon. Autorisasjon gis til søkere som har bestått utdanning som radiograf. Vilkårene for autorisasjon fremgår av helsepersonelloven § 48.
  • Lisens. Lisens er en tillatelse til å jobbe som radiograf, men på visse vilkår. En lisens kan være begrenset i tid, til sted, til bestemte oppgaver mv., og kan bare gis etter en konkret vurdering der man finner det godtgjort at lisensinnehaveren kan utøve yrket forsvarlig. Lisens er en ny mulighet for radiografer. Typisk vil lisens bli brukt overfor utenlandsk radiograf som ikke har tilsvarende grunnutdanning som norske radiografer.


Utdannelse rediger

 
Røntgen brukes blant annet for å identifisere beinbrudd.

I Norge tilbys utdannelse innen radiografi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, NTNU, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sørøst-Norge og Universitetet i Tromsø. Utdannelsen er normert på 3 år, og fører frem til den akademiske graden Bachelor i radiografi.

Opptakskravet er generell studiekompetanse. Utdanningen inneholder både teori og praksis. Fag som fysikk, anatomi og generelle helsefag er viktige basisfag i utdannelsen. Videre er naturvitenskapelige emner, radiografisk bildefremstilling og behandling viktige fag.

Historisk utvikling rediger

 
W.C. Roentgen

Grunnlaget for det som senere skulle bli radiografyrket ble lagt 8. november 1895 da Wilhelm Conrad Röntgen oppdaget strålene som senere fikk hans navn.

Denne oppdagelsen gjorde det usynlige synlig ved blant annet å åpne for tilgang til menneskekroppens indre uten å måtte gå veien om kirurgiske inngrep eller obduksjon.

Det første røntgenbilde i Norge ble tatt i februar 1896. Det første sykehuset i Norge som skaffet seg røntgenapparat var Diakonisse-anstaltens Sygehus i Oslo i september 1897.

Radiografien ble i denne tidlige fase sett på som den tekniske utøvelsen av radiologien, og ble den første tiden utført av ufaglært hjelpepersonell.

Utviklingen av apparaturen medførte økning i anvendelighet og arbeidsmengde, og det ble behov for spesialister. På denne tiden ble mange av oppgavene overtatt av sykepleiere, og røntgensykepleie ble etter hvert en spesialitet innen sykepleiefaget. Utviklingen innen teknologi, farmasi og medisin medførte et ytterligere behov for kvalifisert personell til røntgenavdelingene. Den første utdanning av radiografer i Norge ble opprettet i Oslo i 1969 på Oslo Kommunale Røntgenografskole. Her i landet ble yrkestittelen røntgenograf i 1974 erstattet med betegnelsen radiograf og innbefattet i den offentlige godkjenningsordningen for helsepersonell.

Radiografi er et internasjonalt fag, og det arbeides for at utdanningene både innen Europa og på verdensbasis kan nærme seg hverandre med hensyn til faglig nivå og innhold.

Radiografifaget omfatter kunnskap om medisinsk diagnostisk utredning og behandling som baserer seg på bildediagnostisk utstyr (intervensjons- radiologi), samt kunnskap om strålebehandling og nukleærmedisinsk undersøkelse og behandling.

Høyt kunnskapsnivå innen medisinsk bruk av stråler og strålevern er en forutsetning. Radiografifaget omfatter også kunnskap om omsorg, både som et verdiforankret, teoretisk og praktisk, ferdighetsmessig begrep.


Karrieremuligheter rediger

Radiografutdanningen er svært variert, noe som er helt nødvendig siden radiografifaget er svært mangfoldig og i stadig utvikling. Radiografer er da også å finne i et bredt spekter av stillinger, og de innehar mange steder ledende posisjoner med personal- og/eller faglig ansvar. De aller fleste radiografer jobber på sykehus og andre helseinstitusjoner i radiologiske- og nukleærmedisinske avdelinger, bildediagnostiske sentre eller stråleterapiavdelinger. Det finnes også stillinger for radiografer i utdanningsinstitusjoner og i utstyrs- og legemiddelindustrien.

Professionshøjskolen Metropol i København tilbyr den nye videreutdanningen; Beskrivende Radiograf. Fra høsten 2016 tilbys også tilsvarende videreutdanning ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Høyskolen i Sørøst-Norge og NTNU. Radiografisk bildeforståelse og tolking av skjelettbilder, er utviklet på bakgrunn av et økende samfunnsmessig og politisk behov for høy kvalitet i det offentlige sykehussystem. Samtidig er det et kraftigt behov for å imøtekomme krav om hurtig diagnostisering og behandling.

Videreutdanningen kvalifiserer radiografer til å kunne vurdere og diagnostisere undersøkelser av det appendikulære og det aksiale skjelettet, på en bred vifte av sykdommer og pasientgrupper, herunder også barn. Videreutdanningen tar 1½ år.

Radiografer kan også ta videre utdanning innen ultralyd, og det er vanlig å kalle denne gruppen for sonografer. Ved Høyskolen på Gjøvik er det utdannet ett kull sonografer som et prøveprosjekt, og NTNU tilbyr organspesifikke studier. Fullverdig sonografutdanning tilbys blant annet i Danmark og i England.

Spesialiteter rediger

Radiografifaget er vidtfavnende og spesialisert. Ikke alle radiografer blir spesialisert, men det blir mer vanlig.

 
Intervensjon

I Norge anerkjennes følgende spesialiteter

Eksterne lenker rediger