Røkejakke
En røkejakke eller røykejakke er en halvlang eller lang jakke med et slåbroklignende preg, beregnet til å bli båret utenpå skjorte og bukse.
Bruken av røkejakker oppsto på midten av 1800-tallet, da tobakksrøyking, særlig ved større selskapeligheter, gjerne ble henvist til egen røykerom. Man bar røykejakken enten over eller i stedet for dressjakke, og formålet var å beskytte de andre klærne mot røyklukt og aske. Røykejakken ble ikke regnet som et formelt klesplagg, og kunne derfor være laget i sterke farger og mønstre.
 Den klassiske røkejakken var gjerne laget av fløyel eller silke. Den hadde kontinuerlige jakkeslag (sjalskrage), og det er dette som har gjort at selskapsantrekket smoking har fått denne betegnelsen på norsk. Røkejakken hadde normalt ermer med fôr som kunne brettes opp. Jakken hadde ofte et belte som kunne knyttes rundt livet. Siden 1950-tallet har bruken av røkejakker avtatt. |
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- «DigitaltMuseum: Søk: 'røkejakke'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.