Rådmann

Denne artikkelen handler om rådmann som tittel for ulike verv og stillinger i byer og kommuner i europeisk historie, for den øverste administrasjonssjefen i kommuner, se kommunaldirektør

Rådmann er en tittel som har hatt varierende bruk i europeisk historie, som delvis har overlappet i tid. I blant annet Danmark og Norge ble tittelen opprinnelig brukt om medlemmene av rådet som styrte en kjøpstad, og tilsvarende titler er brukt i denne betydningen på mange andre språk.

I Danmark betegner tittelen i moderne tid ledere for avdelinger i den kommunale administrasjonen i visse store bykommuner, og tittelen ble brukt tilsvarende i visse store norske kommuner, herunder Oslo, frem til 1970-årene. Fra 1938 har tittelen i Norge også vært brukt om lederen for hele kommuneadministrasjonen i mange norske kommuner, men med flere unntak: særlig i mindre kommuner var administrasjonssjefene i lang tid betegnet kontorsjef og ikke rådmann, mens kommuner med parlamentarisk styreform slik som Oslo fra 1986 hadde en politisk leder, byrådslederen, som kommunens utøvende leder, og derfor ingen rådmann. Kommuneloven fra 1992 betegnet stillingen som leder for kommunens administrasjon som administrasjonssjef, men de fleste kommunene fortsatte å bruke rådmannstittelen, som etterhvert ble tatt i bruk i mange kommuner som tidligere hadde brukt tittelen kontorsjef. Kommuneloven av 2018 bruker tittelen kommunedirektør om stillingen, men det er fortsatt opp til hver enkelt kommune hvordan de vil betegne stillingen. Tittelen kommunedirektør tilsvarer den danske tittelen kommunaldirektør; tittelen kommunaldirektør har dessuten i Norge siden 1970-årene vært brukt om personer som frem til da ble betegnet rådmenn i betydningen avdelingsledere i kommuneadministrasjonen.

Historie

I eldre tider var en rådmann i blant annet Danmark og Norge et medlem av det råd som styrte en kjøpstad, sammenlignbart med for eksempel et byråd i vår tid. Bergen, Oslo, Nidaros og Tønsberg hadde rådmenn fra byloven kom i 1276, og framover. Stavanger hadde rådmenn fra 1478 og framover.

På 1800-tallet bestod magistraten for Christiania og Bergen av en borgermester og to rådmenn, og rådmennene var embedsmenn. Rådmennene fikk i 1894 tittelen borgermester. Rådmannstittelen kom tilbake i norsk sammenheng i 1923 da Christiania gav de syv kommunale administrasjonssjefene underlagt borgermesteren tittelen rådmann. Tittelen rådmann blir i Danmark fortsatt brukt om ledere for en av magistratens avdelinger (f.eks. kultur, helse eller skole) i enkelte store bykommuner.

Med den norske kommunestyrelovene av 1938 ble tittelen borgermester i byene endret til rådmann og herredskommunene fikk rett til å ansette rådmenn. I kommuneloven av 1992 brukes den det kjønnsnøytrale tittelen «administrasjonssjef» om stillingen som kommunens øverste administrative leder, men i de fleste kommuner tituleres fortsatt vedkommende som «rådmann». Administrasjonssjefen er ifølge kommuneloven «den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter» og skal «påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.»

Samtidig som tittelen rådmann ble brukt om ledere for administrasjonen i mindre kommuner fortsatte Oslo og flere andre store kommuner å betegne lederne for avdelinger i kommuneadministrasjonen som rådmenn; f.eks. var skolerådmannen leder for skoleetaten. Fra 1970-årene tok flere store kommuner som Oslo og Bergen i bruk tittelen kommunaldirektør om de personene som tidligere hadde blitt betegnet rådmenn; etter innføringen av byparlamentarisme er kommunaldirektørene administrative ledere for byrådsavdelinger, det vil si kommuneadministrasjonens departementer, og underlagt den politiske ledelsen med byråder som politiske ledere for byrådsavdelingene.

I de få kommunene og fylkeskommunene som ikke bruker formannskapsmodellen, men har kommunal parlamentarisme, er byrådet (lovteknisk kalt kommuneråd) det utøvende organ. I slike kommuner bortfaller følgelig stillingen som rådmann. Dette gjelder per desember 2017 Oslo og Bergen.

Kommuneloven av 2018, som trådte i kraft etter kommunestyrevalget i 2019, bruker tittelen kommunedirektør i stedet for administrasjonssjef. Det er fortsatt opp til hver enkelt kommune hvordan de vil betegne stillingen. Kommuner som ønsker det kan fortsatt betegne stillingen som rådmann.