Qanat
Qanat eller quanat (fra arabisk: قناة; brukt i Iran, Syria og Jordan)[1] er et irrigasjonssystem som brukes til å skape et pålitelig vannforsyningssystem for menneskelige bosetninger og kunstig vanning i varme, tørre og halvtørre klimaer. Vannforsyningssystemet er også kjent som kariz eller kareze (fra persisk: كاريز, brukt i Iran, Afghanistan, Pakistan og Sentral-Asia, kommer fra persisk: كاهریز), kahan (fra persisk: کهن), khettara (brukt i Marokko), galeria (brukt i Spania), falaj (brukt i De forente arabiske emirater og Oman), kahn (brukt i Balutsjistan) og foggara eller fughara (brukt i Nord-Afrika).[1] Alternative navn for qanat i Asia og Nord-Afrika er kakuriz, chin-avulz og mayun. Vanlige stavelser/transliterasjoner av qanat på engelsk er blant annet kanat, khanat, kunut, kona, konait, ghanat og ghundat.
Nært beslektet til slike strukturer er vanningssystemet i Turfan i Kina. Teknologien skal etter alt å dømme ha utviklet seg i oldtidens Iran,[2][3][4] og deretter spredt seg til andre kulturer via blant annet Silkeveien, men de to nylig oppdagede falaj-systemene i al-Ain i De forente arabiske emirater og Umm Safah i Sharjah er datert til henholdsvis 1000 f.Kr.[5][6] og jernalderen.[7][8] Den tidligste skriftlige kilden stammer fra perioden 722 til 705 f.Kr. i en skildring av Sargon IIs felttog.
Verdien av en qanat er direkte relatert til kvaliteten, volumet og regulariteten til vannstrømmen. Historisk sett er en stor del av befolkningen i Iran og andre tørre land i Asia, Midtøsten og Nord-Afrika avhengig av vannet fra qanater; befolkningsområdene korresponderte tett med områdene der det var mulig å bygge slike vanningskanaler. Til tross for at det var dyrt å bygge en qanat var dens langsiktige verdi for samfunnet, og derfor for gruppen som investerte i å bygge og vedlikeholde den, av stor betydning.[9]
Tekniske egenskaper og virkemåte rediger
Qanater bygges som en serie av brønnlignende sjakter, knyttet til hverandre ved hjelp av såvidt slake tunneler. Qanater tappes ut i underjordisk vann på en måte som effektivt leverer store mengder vann til overflaten, uten behov for pumping. Vannet drenerer ved hjelp av tyngdekraften, med destinasjon på et lavereliggende område enn kilden, som vanligvis er en høyereliggende akvifer. Qanater gjør det mulig å transportere vann over lange avstander i varme, tørre klimaer uten å tape en stor prosentandel av vannet gjennom vannsig og fordampning.
Det er svært vanlig i byggingen av en qanat at vannkilden allerede finnes under bakken ved foten av en rekke forberg av fjell, hvor vann grunnvannsspeilet er nærmest overflaten. Fra dette punktet opprettholdes helningen på qanaten nærmere vannrett enn flaten over, før vannet til slutt renner ut av qanaten over bakkenivå. For å nå en akvifer må qanatene ofte strekke seg over lange avstander.[9]
Noen ganger deles qanater inn i et underjordisk distribusjonsnettverk bestående av mindre kanaler, som blir kalt kariz. Akkurat som qanatene ble disse små kanalene bygd under bakken for å unngå forurensning. I noen tilfeller lagres vann fra en qanat i et reservoar, vanligvis for lagring av vannstrøm om natten for senere bruk om dagen. Et Ab Anbar er et eksempel på et tradisjonelt reservoar for drikkevann fra Persias storhetstid som tilføres vann fra en qanat.
Qanat-systemet har den fordelen at det er motstandsdyktig mot naturkatastrofer som jordskjelv og flom, og mot bevisst ødeleggelse i krig. Videre er det nærmest insensitiv for nedbørsmengder, og leverer en vannføring med bare gradvise variasjoner fra våte til tørre år.
Bruksområder rediger
Qanat-teknologien brukes mest i områder med følgende egenskaper:
- Mangel på større elver med helårsvannføring tilstrekkelig til å støtte irrigasjon.
- Potensielle fruktbare områder i nærheten av nedbørsrike fjell eller fjellkjeder.
- Tørt klima med sterk fordampning fra overflaten, slik at overflatereservoarer og -kanaler vil føre til høye tap.
- En akvifer i det potensielle fruktbare området som er for dyp for nyttig bruk av enkle brønner.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Nair, V. Sankaran (2004): Etymological Conduit to the Land of Qanat Arkivert 2006-06-16, hos Wayback Machine.
- ^ Hassan, Ahmad Y.: Transfer Of Islamic Technology To The West, Part II: Transmission Of Islamic Engineering Arkivert 18. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Beaumont, Peter; Bonine, Michael E.; Stanley, Keith: Qanat, Kariz and Khattara: Traditional Water Systems in the Middle East
- ^ Wulff, Hans E.: The Traditional Crafts of Persia: Their Development and Technology
- ^ Alsharhan, A. S.: Desertification in the third millennium: proceedings of an international, s .377
- ^ Masood, Ehsan; Schaffer, Daniel: Dry: life without water, s .182
- ^ Proceedings of the Seminar for Arabian Studies, 31-32, s. 131
- ^ Principles of Water Resources: History, Development, Management, and Policy بواسطة Thomas V. Cech
- ^ a b Kheirabadi, Masoud (1991). Iranian Cities: Formation and Development. University of Texas Press. ISBN 0-292-78517-8.
Litteratur rediger
- English, Paul Ward (21. juni 1968): «The Origin and Spread of Qanats in the Old World» i: Proceedings of the American Philosophical Society, Vol. 112, No. 3, s. 170-181, (i JSTOR)
- Motiee H, Mcbean E, Semsar A, et al. (Desember 2006): «Assessment of the Contributions of Traditional Qanats in Sustainable Water Resources Management» i: Journal of Water Resources Development 22 (4), s. 575–88. doi:10.1080/07900620600551304.
- Madani K (2008): «Reasons behind Failure of Qanats in the 20th Century»[død lenke] i: World Environmental and Water Resources Congress 2008: 1–8. doi:10.1061/40976(316)77.
- Hadden, Robert Lee (2005): Adits, Caves, Karizi-Qanats, and Tunnels in Afghanistan: An Annotated Bibliography, US Army Corps of Engineers, Army Geospatial Center.
Eksterne lenker rediger
- (en) Qanat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Artikkel om kareze i Turfan, Xinjiang, Folkerepublikken Kina – waterhistory.org
- (en) Qanat Arkivert 26. oktober 2008 hos Wayback Machine. – livius.org
- (en) Qanater i Iran – destinationiran.com
- (en) The origin and spread of qanats in the Old World
