Ptolemaios av Mauretania
Ptolemaios av Mauretania (gresk: Πτολεμαῖος; latin: Ptolemaeus; født 1 f.Kr. - død 40 e.Kr.) var en prins og den siste romerske klientkonge av Mauretania.[2]
| Ptolemaios Konge av Mauretania | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1 f.Kr. Egypt | ||
| Død | 40 e.Kr. Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Julia Urania | ||
| Far | Juba II[1] | ||
| Mor | Kleopatra Selene II | ||
| Søsken | Julia of Mauretania | ||
| Barn | Drusilla II | ||
| Gravlagt | Royal Mausoleum of Mauretania | ||
| Annet navn | Πτολεμαῖος | ||
| Regjeringstid | 23-40 | ||
Familie og tidlig liv rediger
Ptolemaios var sønn av kong Juba II og dronning Kleopatra Selene II av Mauretania. Han hadde en yngre søster ved navn Drusilla av Mauretania.[3] Hans far Juba II var sønn av kong Juba I av Numidia som nedstammet fra berberfolket i Nord-Afrika og var en alliert av den romerske triumvir Pompeius. Hans mor Kleopatra Selene II var datter av den ptolomeiske greske dronning Kleopatra VII av Egypt og den romerske triumvir Marcus Antonius. Ptolemaios var således av både berbisk, gresk, og romersk avstamning.[2]
Ptolemaios og hans søster Drusilla var de eneste barna til Juba II og Kleopatra Selene II, og var blant de yngste barnebarna til Marcus Antonius. Via hans bestefar på morssiden var han en fjern slektning av Julius Cæsar og det julo-claudiske dynasti. Han var fetter av Germanicus og keiser Claudius og tremenning av keiser Caligula, keiserinne Agrippina den yngre, keiserinne Valeria Messalina og keiser Nero.[2]
Ptolemaios ble mest sannsynligvis født Cæsaria, hovedstaden i kongedømmet Mauretania (dagens Cherchell i Algerie) i det romerske riket. Han ble oppkalt etter sin mors forfedre, særskilt ptolemeerdynastiet. Han ble også oppkalt for å ære av minnet av Kleopatra, fødestedet til sin mor og fødestedet til hennes slektninger. I valget av hennes sønns navn, opprettet Kleopatra Selene II en særskilt gresk-egyptisk tone og framhevet hennes egen rolle som den monarken som fortsatte ptolemeerdynastiet. Hun omgikk slektsnavnene til hennes ektemann. Ved å kalle sin sønn for Ptolemaios framfor et berbisk slektsnavn, satte hun et sjeldent eksempel i antikken, særlig i tilfelle av en sønn som var den fremste mannlige arvingen til et rike ved å strekke forbindelsene til morens familie framfor farens. Det framhever tanken om at moren var arvingen av ptolemeerne og en leder av en ptolomeiske autoritet i eksil.
Via sine foreldre hadde Ptolemaios et romersk statsborgerskap, og de sendte ham til Roma for å få en utdannelse. Hans mor døde antagelig en gang rundt år 6 e.Kr. og ble gravlagt i den kongelige mausoleum som hadde blitt reist av hans foreldre. I Roma fikk han en god romersk utdannelse og ble romersk i sitt vesen. Han var en del av det bemerkelsesverdige hoffet til hans tante på morssiden, Antonia Minor, den yngste datteren til Marcus Antonius, og den yngste niesen av keiser Augustus. Hun var således halvsøster av Ptolemaios' avdøde mor. Antonia Minors mor var Octavia Minor, den fjerde hustruen til Marcus Antonius og søster av Augustus. Ptolemaios levde i Roma inntil han ble 21 år gammel da han reiste tilbake til hoffet til sin aldrende far i Mauretania.[2]
Som konge rediger
Da Ptolemaios kom tilbake til Mauretania gjorde Juba II ham til medhersker og etterfølger. Mynter har blitt bevart fra Juba IIs samstyre med sin sønn. På myntene hadde den ene siden en sentral bilde av Juba II med hans tittel i latin, «kong Juba», og på motsatt side var det et sentralt portrett av Ptolemaios med en latinsk inskripsjon som sa "kong Ptolemaios sønn av Juba". Juba II døde i år 23 og ble plassert ved siden av Kleopatra Selene II i det kongelige mausoleum. Deretter ble Ptolemaios enehersker av Mauretania.
I løpet av hans samstyre med sin far og i hans enestyre, opptrådte han lik sin far som en beskytter av kunsten, lærdom, litteraturen og idretten. I Hellas ble det reist statuer av Juba II og Ptolemaios i et gymnasion i Athen, og en statue ble reist i Ptolemaios' ære i referanse til hans litterære smak. Ptolemaios dedikerte statuene av ham selv på Akropolis. Athenerne æret Ptolemaios og hans familie med inskripsjoner dedikert til dem, og det avslører at athenerne hadde respekt for den romersk klientmonarken og deres familie som var vanlig på 100-tallet.
Lojal til Roma rediger
I året 17 begynte de lokale berbiske stammene å gjøre opprør mot kongedømmet og Romerriket. Krigen hadde herjet nordlige Afrika og de berbiske styrkene omfattet også tidligere slaver fra Ptolemaios' husholdning som deltok i opprøret. Ptolemaios klarte ikke militært å knuse opprøret. Krigen nådde et punkt hvor Ptolemaios ble tilkalt til den romerske guvernør i Afrika, Publius Cornelius Dolobella, og dennes hær ble sendt ut for å hjelpe Ptolemaios i å slå ned opprøret. Romerne vant til sist seier, men begge sider fikk store tap av infanteri og kavaleri.
Det romerske senatet, imponert over Ptolemaios' lojalitet, sendte en romersk senator på besøk, og denne anerkjente hans lojalitet og belønnet ham med et septer av elfenbein, en brodert triumfkappe og hyllet ham som konge, alliert og en venn. Denne anerkjennelsen var en tradisjon som anerkjente og belønnet Romas allierte. Ptolemaios hadde ved sin militære kampanjer vist sin dyktighet og lojalitet som en alliert og klientkonge. Han var også en populær konge blant berberne og reiste omfattende over hele Romerriket, inkludert til Alexandria i Egypt og Ostia Antica i Italia.
I Cæsaria ble bønner tilbudt for hans helse ved tempelet for Saturn frugifer dues. Mauretania var en region som hadde rikelig med jordbruk og Saturn var også en jordbruksgud. Saturn ble den fremste guddommen i Mauretania og hans kult ble den fremste i kongeriket. Et tempel og en helligdom ble dedikert til Saturn i Cæsaria ved år 30, og over hele Mauretania ble en rekke templer dedikert til guddommen.
Kongekult rediger
Ptolemaios' foreldre hadde tradisjoner i å hevde at de nedstammet fra Herakles ved herakleidene. Hans mor hadde opprinnelse i Egypt hvor det var mange kongelige kulter dedikert til faraoene og deres slektninger, og det er en mulighet at hans fars kongelige numidiske forfedre også kan ha hatt foredrekulter. En bevart inskripsjon i Mauretania hentyder på at enten Juba II eller Ptolemaios etablerte en kongekult som hedret Hiempsal II av Numidia, og en bestefar av Juba. I henhold til inskripsjonen kan Ptolemaios ha opprettet en kongekult som hedret ham selv og sine forfedre. En inskripsjon er dedikert til hans klokskap og en annen uttrykte ønsker for hans gode helse.
En hentyding på at det er en mulighet at han fikk sin far helliggjort etter hans død, finnes i skriftene til den kristne forfatteren Marcus Minucius Felix fra 200-tallet. I hans Octavius nedtegner forfatteren en dialog mellom en kristen og en hedning fra Cirta. Denne dialogen var en del av et kristent argument at guddommelighet var umulig for dødelige. Felix lister mennesker som det er sagt ble guder: Saturn, Jupiter, Romulus og Juba. Andre hentydninger er fra en kort euhemeristisk øvelse kalt for Om idolenes forfengelighet av Cyprianus, biskop i Kartago. I hans tekst for å redusere ikke-kristne guder observerte og uttrykte han at folket i Mauretania dyrket deres konger. Det hentyder at da Ptolemaios døde ble han en del av en religiøs kult.
Mynter rediger
Mynter fra hans tid er svært forskjellige fra den tiden da han var samkonge med sin far. Hans kongelige tittel oversatt fra latin var «kong Ptolemaios», og det er ingen bevarte mynter med titler på gresk. Det finnes heller ingen egyptiske bilder, men en rekke andre temaer. Han kunne personliggjøre seg selv som elefant. Det er en antikk tradisjon som strekker seg minst tilbake til hans foreldre. Elefanten har symbolske funksjoner: det er et ikon som representerte Afrika, foruten makt og innflytelse. Andre dyr som Ptolemaios benyttet på mynter var en hoppende løve som er et symbol på dyrenes kongedømme, foruten også et symbol på Afrika.
Andre mynter viste romerske temaer. En sjelden gullmynt fra året 39 feiret Ptolemaios' tronbestigelse, hans styre og hans lojalitet til Roma. På myntens andre side er det et sentralt portrett av Juba II og en latinsk tekst som slo fast «Kong Juba, sønn av Juba». Han er framstilt som en ptolomeiske farao. Motsatt side hadde symbolet av en ørn med vingene utbredt på en lynstråle, og med Ptolemaios' initialer på latin. Her markerte han fortsettelsen av sin foreldre og deres avstamning. I bildet av faren som en ptolomeiske farao markerte han sin gresk-egyptiske avstamning, muligens også forbindelsen tilbake til Aleksander den store. Mens ved ørnen viste han sin lydighet og lojalitet til Roma. En annen mynt, datert fra år 40, viste på den ene siden en stol med en krans liggende på og septer lenende inntil, noe som ga hentydninger om det romerske senatorenes vedtaket. Motsatt side viste avbildning av Ptolemaios med et pannebånd.
Ptolemaios synes å hatt kostbar smak og samlet luksusgjenstander. Han eide et forseggjort vinbord av sitrustre. Mauretania hadde mange sitrustrær og produserte bortsett fra sitrus også mange bord fra dette treet som var populært hos aristokratiet.
Familie rediger
Ptolemaios giftet seg med en kvinne kalt Julia Urania som kom fra uklare opprinnelse. Hun er kun kjent fra en gravinskripsjon som er funnet i Cæsaria via hennes frikvinne Julia Bodina. Hennes tidligere slave beskrev henne som «Dronning Julia Urania». Det er en mulighet at Julia Urania var et medlem av den kongelige familie i Emesa, emesanidynastiet. Emesa tilsvarer dagens Homs i Syria. Ptolemaios ble gift med denne kvinnen på en ukjent dato en gang på 100-tallet, og hun født en gang rundt 38 en datter ved navn Drusilla. Hun synes å han vært hans eneste barn.
Død rediger
Kongedømmet Mauretania var et av de rikeste romerske klientkongedømmene, og etter år 24 fortsatte Ptolemaios å styre uten forstyrrelse. På slutten av år 40 ble han invitert til Roma av keiser Caligula. Han ble tatt imot med passende æresbevisninger. Da Ptolemaios kom til et amfiteater ved et gladiatorvisning bar han en kappe av purpur som fikk stor beundring. Caligula ble sjalu og beordret at hans henrettelse.
Etter mordet på Ptolemaios i Roma ønsket Aedemon, hans tidligere husslave, hevn mot Caligula ut av raseri og lojalitet. Han startet et berberopprør i Mauretania mot Roma. Opprøret var voldelig og opprørerne var dyktige krigere mot den romerske hæren. Det var behov for de romerske generalene Gnaeus Hosidius Geta og Gaius Suetonius Paulinus for å slå ned opprøret. Da opprøret ebbet ut i 44 bestemte keiser Claudius over kongedømmet og dets framtid. Han besluttet å dele Mauretania opp i to provinser som Mauretania Tingitana og Mauretania Caesariensis.
Rett før Ptolemaios' død hadde Caligula sendt ham en merkelig beskjed: «Ikke gjøre noe som helst, verken godt eller dårlig, til overbringeren». Claudius anklaget en romersk senator ved navn Gaius Rabirius Postumus for forræderi ved at han hadde forsøkt, dog uten hell, å oppnå penger fra Ptolemaios.
I kunsten og litteraturen rediger
Ptolemaios er en mindre figur i romanene til Robert Graves, I Claudius og Claudius the God.
Over hele Marokko og Algerie har det blitt bevart statuer som tilhørte Ptolemaios. Det er en nakenstatue av ham som er datert fra 100-tallet og som i dag er oppbevart ved museet i Rabat.[4] Hans avbildning viser en ungdommelig framtoning, og særlig de første portrettene som ble opprettet under styret til Juba viser hans slektskap til julo-claudiske dynasti. Det er åpenbart ved anordningen av kommaformede hårlokker over forhodet. Det er en romersk bronsebyste på 18 cm fra da han var rundt femten år som ble aksjonert bort ved Sotheby i New York den 10. desember 2004. Den ble solgt for 960 000 dollar.[5][6]
Referanser rediger
- ^ Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Ptolemaeus» Arkivert 9. november 2005 hos Wayback Machine. i: Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 3, s. 598
- ^ Burstein, Stanley M. (2007), s. 77
- ^ Hallett, Christopher H. (2005): The Roman Nude: Heroic Portrait Statuary 200 BC-AD 300, Oxford University Press
- ^ «Ptolemy King Of Mauretania»[død lenke]
- ^ «Classical, Egyptian and Western Asiatic Antiquities»; Sotheby's 2004
Litteratur rediger
- Brett, Michael & Fentress, Elizabeth (1997): The Berbers, Blackwell Publishers
- Burstein, Stanley M. (2007): The Reign of Cleopatra, University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-8061-3871-8
- Kokkinos, Nikos (1992): Antonia Augusta: Portrait of a Great Roman Lady, London; New York: Routledge
- Roller, Duane R. (2003): The World of Juba II and Kleopatra Selene: Royal Scholarship on Rome's African Frontier. New York and London: Routledge
- Volkmann, Hans (1972): «Ptolemaios II 34» i: Der Kleine Pauly. Bind 4, sp. 1224.