Psykokinese

Psykokinese (av gresk ψυχή, psyche, «sjel», og κίνησις, kinesis, «bevegelse»), også kalt PK eller telekinese («fjernbevegelse»), betegner i parapsykologien og spiritismen det å bevege eller påvirke gjenstander ved hjelp av tankekraft («psykiske» eller «sjelelige» krefter). Fenomenet er ikke vitenskapelig dokumentert, og undersøkte tilfeller av påstått psykokinese har vist seg å ha andre forklaringer; mange har blitt avslørt som bedrageri (okkult svindel) og blitt gjentatt av tryllekunstnere og illusjonister. Da Uri Geller, israelsk TV-illusjonist med selverklærte overnaturlige evner, ble berømt bl.a. for å bøye skjeer ved lett berøring og sette i gang klokker på avstand, tok flere tryllekunstnere opp de samme triksene i forestillingene sine.

Mange former for psykokinese

Poltergeist-effekter er en kraftig manifestasjon av psykokinese. Denne forsideillustrasjonen fra det franske tidsskriftet La Vie Mysterieuse fra 1911 viser hvordan Therese Selles, en fjortenårig tjenestejente hos Todeschini-familien i Cheragas i Algerie, angivelig ble utsatt for slike fenomener.

Det polske spiritistiske mediet Stanislawa Tomczyk demonstrerer »makro-PK» under hypnose fremkalt av psykologen og poeten Julian Ochorowicz ca. 1908. Tomczyk påstod hun i denne tilstanden var styrt av entiteten «Vesle-Stasia» og kunne skape bevegelser uten berøring, stoppe en klokke i en glassbeholder og påvirke utfallet av en kule på et ruletthjul.

Den amerikanske psykologiprofessoren og skeptikeren Ray Hyman demonstrerer skjebøying, en tryllekunst som den israelske illusjonisten Uri Geller har påstått skyldes hans egne overnaturlige (paranormale) evner.

Foto: 2012

Psykokinese eller PK kan inndeles i mikro-PK og makro-PK, avhengig av størrelsen på det som påvirkes. Mikro-PK er manipulering av objekter som ikke er synlige med det blotte øye, som molekyler, atomer, subatomære partikler og encellete organismer. Ved makro-PK påvirkes større gjenstander som terninger, eggeplommer, skjeer og møbler – ja, selv atmosfæren (f.eks. regnmakeri).

Under seansene sine gjorde mange spiritistiske medier ulike former for psykokinese, f.eks. blåse ut levende lys, spille trompet eller få et bord til å lette fra gulvet (levitasjon). Skal vi tro øyenvitneskildringer, klarte skotten Daniel Dunglas Home (1833–1886) til og med å løfte sin egen kropp og sveve gjennom luften. Achile D’Angelo gav folk «psykiske støt» med en usynlig hånd. Under et møte hvor blant annet illusjonisten Milbourne Christopher var til stede for å sjekke at alt gikk korrekt for seg, uteble støtene. Da Christopher produserte en ildkule og tryllet vekk en ball, sa D’Angelo at han på den måten sikkert ville bli populær blant jentene.

Ved «ånde-» eller «tankefotografering» kan en angivelig lage fotografier – påvirke en lysfølsom emulsjon (i prinsippet også en bildebrikke) med tankekraft. Dette var særlig på moten på 1800-tallet, i en periode da omtrent alle fotografer var fortrolige med mørkeromsarbeid. «Åndefotograferingen» ble gjerne avslørt som dobbelteksponeringer, manipulering av plater og filmruller osv. (jf. fotomontasje). En sjelden, men meget skummel form for psykokinese er pyrokinese, det å stifte branner med tankekraft. Enkelte «psykiske kirurger», særlig på Filippinene, sies å kunne gjøre snitt i huden på avstand, uten kniv. Den kanadiskfødte skeptikeren og tryllekunstneren James Randi har beskyldt dem for å være kvakksalvere som bruker trylletriks – og har selv demonstrert hvordan de kan utføres.

Betegnelsen psykokinese stammer fra parapsykologien, «psykisk forskning» av overnaturlige fenomener, som ble grunnlagt i 1880-årene. Troen på slike fenomener er gammel – men de er gjerne tilskrevet Gud, Jesus eller en eller annen form for gode eller onde ånder, okkulte makter, hekser eller skapninger som alver, nisser (tomter) og underjordinger. Innen parapsykologien regnes polter-effekterer som en kraftig manifestasjon av psykokinese.

• 
  Den franske «åndefotografen» Édouard Isidore Buguet (1840-1901) viser telekinese, det å bevege objekter uten bruk av kjente fysiske midler, 1875. Den påståtte ekte effekten av en svevende stol, var imidlertid et bedrageri, og Buguet ble fengslet samme år for å ha laget sine spøkelsesbilder og satt inne ett år for det.
• 
  Psykokinese på høyt plan: Det spiritistiske mediet Daniel Dunglas Home ble særlig kjent for å kunne levitere (sveve). Illusjonisten Milbourne Christopher har beskrevet hvordan dette kan ha foregått.
  Illustrasjon fra Louis Figuier: Les Mystères de la science (1887).
• 
  «Et svevende bord: Professor Aksakof observerer et eksperiment med mediet Eusapia i Milano 1892.». Levitasjon, å få gjenstander eller kropper til sveve, har vært et vanlig psykokinetisk trylletriks. Tester innen parapsykologien, det overnaturlige, har i stor grad vært psevdovitenskapelige og ikke oppfylt de strenge kriteriene som kreves ved vitenskapelige forsøk.

Litteratur

• H.K.Schjelderup/G.Hygen 1984: Det skjulte menneske. Revidert og utvidet utgave v/Georg Hygen. Cappelens Forlag.
• James Randi 1994: Juks og bedrag. Grøndahl Dreyer. ISBN 82-504-2053-5.
• Lyall Watson 1974: Grenseløst liv. Ernst G. Mortensens Forlag. ISBN 82-527-0492-1.
• Milbourne Christopher 1971: Seers, Psychics and ESP, 1971. Cassell & Company Ltd. ISBN 0 304 93760 6.
• Toreno 1976: Søkelys på det overnaturlige. J.W.C.Cappelens Forlag. ISBN 82-02-03530-9.

Se også

• Poltergeist, «bankeånd»
• Levitasjon, det at gjenstander svever på grunn av «sjelelig» påvirkning
• Parapsykologi, «psykisk forskning» av overnaturlige fenomener
• Bløff, en bevisst og planlagt løgn som gir seg ut for å være en sannhet

Eksterne lenker

• Norsk parapsykologisk Selskap om psykokinetiske fenomener
• Store norske leksikon om telekinese