En mellomtjener, også kalt proxytjener eller proxyserver, kan enten være en applikasjon eller en maskinvare. Proxylogikken er en metode for å kontrollere trafikken i komplekse nettverk. Funksjonen denne har er å håndtere forespørsler mellom en klient og en server. I noen tilfeller fungerer proxytjeneren som en stedfortreder for klienten når denne spør etter en tjeneste.[1] Andre ganger er en proxytjener satt opp i interne nettverk for å begrense tilgangen til enkelte websider. (f.eks. et skolenettverk eller bedriftsnettverk). Proxytjenere ble utviklet for å legge til struktur og innkapsling til distribuerte systemer.[2]

Åpne proxytjenere rediger

En åpen proxy er en proxy som er tilgjengelig for alle internettbrukere. Det er estimert at det allerede i 2008 var hundretusenvis av slike servere på internett.[3] Etter som trafikken kan være kryptert fra proxytjeneren til klienten, vil trafikken anonymisere hvem som har forespurt den aktuelle tjenesten. Dette er ofte referert til som en anonym proxytjener.[1] Man kan også bruke disse proxytjenerne til å omgå begrensinger som er satt av andre proxytjenere. Det betyr i praksis at man kan omgå en proxybegrensning fra en proxyserver, ved å gå via en annen proxyserver. Mange skoler blokkerer tilgang til tjenester slik som Facebook. Studenter kan omgå denne blokkeringen ved å bruke en åpen proxytjener. Ulempen med dette er at de kan risikere å gi fra seg bilder og passord siden denne trafikken går gjennom en tjeneste med ukjent opphav og hensikt. Noen innholdfiltre blokkerer også tilgang til de mest kjente proxytjenestene som finnes.

Referanser rediger

  1. ^ a b Ari Luotonen (April 1994). «World-Wide Web Proxies» (PDF). CERN. Arkivert fra originalen (PDF) 31. mars 2020. Besøkt 18.12.2019. 
  2. ^ Marc Shapiro (07.01.2010). «Structure and Encapsulation in Distributed Systems». Besøkt 19.12.2019. 
  3. ^ Lydon, Gordon (2008). Nmap network scanning. USA: Insecure. s. 270. ISBN 978-0-9799587-1-7.