Prosessen

roman av Franz Kafka

Prosessen (tysk Der Prozess) er en ufullendt, posthumt offentliggjort surrealistisk roman av den bøhmiske forfatteren Franz Kafka. Den blir regnet som Kafkas hovedverk, og som et meget betydelig litterært verk i nyere historie. Selv om boken ikke er ferdigskrevet, har den et kapittel som avslutter historien. Men at den er et uferdig verk merkes på at en del ting ikke henger sammen, henger i luften eller at noe er i indre motstrid, eller at tidskontinuiteten ikke fungerer helt.

Prosessen
orig. Der Prozeß
Forfatter(e)Franz Kafka
SpråkTysk
Tilblivelse1914
SjangerAbsurd litteratur, dystopisk fiksjon
Utgitt1925

Tema rediger

Romanen handler om «Josef K.», som vekkes av politiet en morgen og arresteres på sin 30-årsdag uten å få opplyst hva han siktes for. I romanen følges hovedpersonens vei gjennom et absurd og labyrintisk rettssystem. Den har gitt navn til begrepet Kafka-prosess, en betegnelse på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system. «Josef K.» stilles for ukjente dommere, gjennomlider en marerittaktig tilværelse i ett år, og blir så stukket i hjertet og dør.

Kafka hadde begynt å skrive på romanen sommeren 1914, og holdt på til januar 1915. Så la han prosjektet til side (skjønt med et kort gjenopptakelsesforsøk i 1916). Et par år før han begynte på boken hadde han utviklet en litterær metode som gikk ut på å skrive fortellinger i ett sveip, uten noen i forveien uttenkt plan. Dette resulterte imidlertid i at han hadde vanskelig for å komme frem til avslutninger.

Kafka døde i juni 1924. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, men Brod fulgte ikke Kafkas instruksjoner, og valgte i stedet å publisere dem.

Prosessen ble første gang utgitt på norsk i 1933, oversatt av Paul Gjesdahl.[1][2]

Personer i historien rediger

Personene
Josef K. Romanens hovedperson; en enslig mann i 30-årsalderen, ansatt som prokurist i en stor bank.
Onkel Karl Josef K.s onkel; en nær slektning fra landet, som forsøker å hjelpe sin nevø ved å insistere på at han skal ta kontakt til en advokat, men som til syvende og sist opgir alt håp.
Fru Grubach Josef K.s vertinne; en forsakt eldre kvinne som har stor respekt for sin leieboer.
Frøken Bürstner Josef K.s kvinnelige nabo som han nærer særlige følelser for.
Bankdirektøren Josef K.s overordnede; en eldre svakelig mann som Josef K. kommer godt ut av det med.
Direktørens stedfortreder Avløser for direktøren og Josef K.s rival. Han forsøker å utnytte enhver gitt anledning til å ydmyke Josef K. og benytter hans prosess til egen fordel.
Advokat Huld Josef K.s forsvarer; en eldre mann med svakt hjerte. På grunn av sin lidelse får han Josef K.s sak til å trekke i langdrag.
Leni Advokatens kokkepike og sykepleierske som forelsker seg i Josef K. ved deres første møte i advokatens leilighet. Hun nærer en svakhet for alle anklagede menn; den kjensgjerning at de har begått en forbrytelse som krever rettergang, gjør dem alle uimotståelige for henne.
Fabrikant En fabrikant med tilknytning til banken, som prøver å gi råd til Josef K.
Maleren Titorelli En kunstmaler med kjennskap til rettssystemets nederste sirkler. Hans erverv, som blant annet består i å portrettere dommere og embetsmenn, har han arvet etter sin far. Da Josef K. besøker ham i hans mikroskopiske kvistværelse, lykkes det maleren å få solgt ham tre identiske malerier av det samme hedelandskap, samt en masse andre bilder han ellers ikke har kunnet selge.
Rudi Block, kjøpmann En kornhandler som også er klient hos Josef K.s advokat, og hvis prosess har vart i fem år. Han er klient hos flere advokater, noe han ikke ønsker skal komme for en dag. Den langvarige prosess har tappet ham for energi og motstandskraft, noe som har gjort ham til en slave for sine advokater. For å hjelpe seg selv prøver han å skaffe sig skussmål fra Leni til å mildne advokat Huld med.
Fengselskapellanen En kapellan.

Filmatisering rediger

Den ble filmatisert i 1962 av Orson Welles med Anthony Perkins i hovedrollen som Josef K.

Referanser rediger

  1. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no (norsk). Besøkt 21. mars 2018. 
  2. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no (norsk). Besøkt 21. mars 2018. 

Se også rediger