Profoss (fra latin: Præpositus) er en tidligere betegnelse for en militær befalingsmann for landsknekter (leiesoldater). Den var også i bruk i de norske, danske og svenske legdshærene på 1600-tallet.[1] Fram til slutten av tredveårskrigen var profossen gjerne knyttet til en stilling under en kaptein eller fenrik. Senere utviklet stillingen seg til også å omfatte ledelsen for militære fengsler, men fortsatte også å bli brukt om underoffiserer med ansvar for å opprettholde orden og disiplin i brakker eller i en garnisonsby.

En prøyssisk profoss fra 1700-tallet. Tegning av Adolph Menzel fra 1850.

Profossene viktigste oppgave var å være militærpoliti og påtalemyndigheten i landsknekt-avdelingene. Deres oppgave var å opprettholde orden og disiplin, stenge ølservering om kvelden og sørge for å hindre plyndring, sprit og hasardspill og at slåsskamper ikke skulle utvikle seg til væpnet kamp med dødelig utfall.[2] Han beskyttet også soldatene mot hevn fra andre soldater. Marketenteriet og sivile markeder hadde gjerne en mindre tvistemålsdomstol der profossen hadde rolle som aktor, og skulle se til at det ikke ble drevet ulovlig prissamarbeid. Denne nøkkelrollen måtte veie hensyn til både soldatene, sivilister og kjøpmen opp mot hverandre. Stillingen krevde både kontaktnett og erfaring, og en profoss var gjerne en pensjonert underoffiser.[3] Han var også ansvarlig for leirenes brannvesen.

Referanser rediger

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Band 21. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 1233. 
  2. ^ Pavlovic, David Hollins ; illustrated by Darko (2003). Hungarian Hussar, 1756-1815. Oxford: Osprey. s. 16. ISBN 978-1841765242. Arkivert fra originalen 23. april 2016. 
  3. ^ Younghusband, text by Philip Haythornthwaite ; colour plates by Bill (1994). The Austrian army 1740-80. (Reprint. utg.). London: Osprey. s. 9-10. ISBN 978-1855324183. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. 

Eksterne lenker rediger