Wikipedia

Procol Harum

Procol Harum er et engelsk rockeband dannet i Southend-on-Sea i Essex i 1967. Deres mest kjente innspilling er sangen «A Whiter Shade of Pale» fra 1967, en av få singler som har solgte over 10 millioner eksemplarer.[1] Selv om gruppa er kjent for sin barokke og klassiske innflytelse, beskrives Procol Harums musikk som psykedelisk rock med hint av blues, R&B og soul.[2]

Procol Harum
OpphavLondon
Periode1967–1977
1991–2022
SjangerProgressiv rock
Aktive år1967, 1991–2022, 1977
PlateselskapRegal Zonophone, A&M Records, IL, Deram Records, Fly Records, Reprise Records, Chrysalis, Island Records, DJM Records
Nettstedhttp://www.procolharum.com/
IMDbIMDb
Medlemmer
Gary Brooker
Geoff Dunn
Matt Pegg
Josh Phillips
Geoff Whitehorn
Keith Reid
Tidligere medlemmer
Dave Ball
Dave Bronze
Alan Cartwright
Chris Copping
Matthew Fisher
Mick Grabham
Dave Knights
Mark Brzezicki
Dee Murray
Pete Solley
Jerry Stevenson
Robin Trower
B.J. Wilson
Andre forhold
Procol Harum på Commons

«Noen milepæler fra produksjonen deres er sjøfanasien A Salty Dog (1969), en live-plate fra 1972 der de tok skrittet fullt ut og spilte med et symfoniorkester, samt Grand Hotel (1973), en LP der de blant annet effektivt integrerte sin egen seksmannsbesetning i kor og stort orkester.»[3]

Gruppas navn, Procol Harum, er like tåkefull som mange av sangtekstene. Det er enten fra en (ukorrekt) latinsk frase i betydningen «langt fra disse tingene» eller navnet på noens katt.[4] Ifølge Gary Brooker selv var de ikke sikre på hva det betydde, men likte klangen i frasen ved at «it sounds like us, in fact, sounds like what we sound like.»[4]

Procol Harum spilte på Ragnarock, den berømte festivalen i Oslo 16. juni 1974. Under konserten brøt Chris Coppings hammondorgel sammen, og av gruppens fem medlemmer, var det kun fire som kunne spille videre.[5] Gary Brooker, frontfigur og stemmen til Procol Harum, døde den 19. februar 2022, 76 år gammel.[6]

Historie rediger

Noen av røttene til Procol Harum var et konsertband ledet av Gary Brooker og Robin Trower kalt The Paramounts, populære utøvere tidlig på 1960-tallet. Bandet signerte for plateselskapet Parlophone i 1963 og utga Poison Ivy som ble en moderat suksess i 1964. De klarte derimot ikke å gjenskape suksessen, og bandet gikk i oppløsning i løpet av 1966. The Paramounts’ frontfigur, Gary Brooker, bestemte seg for å slutte å opptre og fokusere på låtskriving, og hans gamle venn Guy Stevens introduserte ham for tekstforfatter og lyrikeren Keith Reid.[7] I april 1967, etter flere måneder med å skrive sammen samtidig som de ikke fant noen artister som var interessert i å fremføre sangene deres, bestemte Brooker og Reid seg for å danne sitt eget band som ville bruke sangene deres som sitt eneste materiale.[7] Brooker, i tillegg til vokal og piano, var også dyktig i orgel, trombone, kornett, pianotrekkspill og bengalfløyte.

De første årene rediger

Tidlig i 1967 dannet Brooker Procol Harum sammen med Reid, Hammond-organisten Matthew Fisher, gitaristen Ray Royer og bassisten David Knights. I studioet Olympic Studios spilte bandet inn sangen «A Whiter Shade of Pale» sammen med trommeslageren Bill Eyden, produsenten Danny Cordell og lydteknikeren Keith Grant. Singelen ble offisielt utgitt den 12. mai 1967. «A Whiter Shade of Pale» gjorde suksess samtidig med The Moody Blues’ «Nights in White Satin», og utgiveren Deram Records ble kjent som foregangsselskap for progressiv rock.

«A Whiter Shade of Pale», som har innslag av Johann Sebastian Bachs «Wachet auf, ruft uns die Stimme» og «Air», nådde førsteplassen på de britiske hitlistene og en femteplass i USA.

Like etter utgivelsen begynte bandet å turnere og startet turneen ved å åpne for Jimi Hendrix i 1967.

A Salty Dog rediger

Procol Harums oppfølger var «Homburg». Den nye sangen nådde sjetteplassen i Storbritannia, men albumet Procol Harum gjorde det mindre bra. Albumet A Salty Dog (1969) ble populært og var det første som solgte bra i hjemlandet. Spesielt tittelsangen fikk mye spilletid på amerikanske radiostasjoner. Fisher, som hadde produsert albumet, forlot bandet kort tid etter at det ble utgitt.

Besetning i bandets første tre album var Gary Brooker (piano og hovedsanger), Robin Trower (gitar og sang), Matthew Fisher (orgel og sang), David Knights (bass), B.J. Wilson (trommer) og Keith Reid (tekstforfatter). Chris Copping, som tidligere hadde vært med i Paramount, spilte orgel og bass i gruppa i 1970, og mellom 1973 og 1977 var Mick Grabham gruppas gitarist.

Symfonisk rock rediger

Musikalsk varierte Procol Harum mellom Trowers gitardrevne blues-rock-stil og Brooker og Fishers strukturerte klassiske rockelyd. Gruppen kombinerte ofte dualismen i en fusjon, men i 1972 ble ulikhetene i stil for store, og det femte albumet Broken Barricades var Trowers siste med bandet.

Procol Harum oppnådde ny suksess på hitlisten året etter med symfonisk rock, ofte også samme med symfoniorkestre. Albumet Procol Harum Live med Edmonton Symphony Orchestra oppnådde en femteplass på de amerikanske hitlistene i 1972, skjønt kun en 48.-plass i Storbritannia.

Midten av 1970-tallet rediger

Procol Harum har gitt en rekke konserter i Norge. Bandet deltok på Ragnarockfestivalen i 1974. Albumene Grand Hotel og Exotic Birds and Fruit ble gitt ut i 1973 og 1974 fikk begge gode kritikker. Flere utskiftninger i gruppen forte til en salgsnedgang i den andre halvdelen av 1970-tallet samtidig som Pandora's Box oppnådde en mindre suksess i 1975, men bandet ble helt oppløst to år senere, etter utgivelsen av «Something Magic». Procol Harum ble gjenforent for en enkeltstående framførelse fem måneder senere da «A Whiter Shade of Pale» ble utnevnt til Den beste britiske pop singel 1952-1977 (sammen med Queens «Bohemian Rhapsody») ved BRIT Awards i forbindelse med dronning Eliaabeth IIs sølvjubileum.

1991 og videre rediger

Procol Harum ble gjenforent i 1991 og utga The Prodigal Stranger, som solgte dårlig. En ny inkarnasjon av gruppen, ledet av Brooker, turnerte i USA og andre deler av verden i de første årene av 1990-tallet.

I juli 1997 arrangerte bandtilhengere en feiring av 30-årsjubileum for suksessen til sangen «A Whiter Shade of Pale» og inviterte da det inaktive bandet til å spille. Konserten ved Redhill tiltrakk seg fans og tilhengere fra hele verden. Et direkte resultat av konserten var nettstedet «Beyond the Pale» i oktober 1997.

Nettstedet gjorde at tilhengerne kom i kontakt med hverandre, og det katalyserte og satte i gang en ny interesse for bandet. På slutten av 1999 lovte Gary Brooker at «Procol vil spille igjen i 2000», og i september spilte bandet på en åpen konsert ved New London Sinfonia i Guildford i Storbritannia.

Siden 2001 har Procol Harum med oppsetningen Brooker, Fisher, Geoff Whitehorn (gitar), Matt Pegg (bass) og Mark Brzezicki (trommer) vært på flere turneer over det meste av Europa, men også i Japan og i USA. En konsert i København i 2001 ble utgitt på DVD i 2002. I 2003 utga bandet albumet The Well's on Fire. En konsert i London med mange av sangene fra albumet ble utgitt på DVD i 2004: Live at the Union Chapel.

Procol Harum fortsetter å turnere, nå med Josh Phillips som erstatter for Fisher på orgel, noe som betyr at Gary Brooker er det eneste gjenværende og medlemmet siden gruppen ble dannet på 1960-tallet. I juni 2006 spilte Procol Harum på festivalen på Isle of Wight, det eneste bandet som også spilte på den opprinnelige festivalen på samme sted i 1969. Høsten 2006 spilte det Sveits, Danmark og Norge, men da med Geoff Dunn på trommer ettersom Mark Brzezickis andre band Casbah Club da sammen med The Who.

Forfatterstrid rediger

I 2005 gikk Matthew Fisher til rettssak mot Gary Brooker og hans utgiver ved å hevde at han hadde vært med på skrive sangen «A Whiter Shade of Pale». Fisher, som nå er dataprogrammerer i Croydon i sørlige London, krevde en million pund i opphavsrettigheter og tidligere salg. Saken gikk til høyesterett i 2006. Brooker insisterte på sangen fra 1967 var skrevet før Fisher ble medlem av Procol Harum, men den 20. desember 2006 vant Fisher saken, men ble kun gitt rettighetene til 40 % av sangen enn de 50 % som han opprinnelig hadde krevd.[8] I en senere rettsbehandling i en appellrett vant Brooker tilbake de fulle royaltyrettighetene til sangen.[9]

Æresbevisninger rediger

  • Asteroiden 14024 Procol Harum er døpt etter bandet mens stjernen som tidligere var kjent som #00044501811 heter nå BJ Wilson, Procol Harum's drummer[10], en ære til trommeslageren B.J. Wilson, som døde i 1990.
  • Bandet er foreslått opptatt i Rock and Roll Hall of Fame flere ganger, sist i 2012 og 2013.[11][12] I 2018 ble bandet hedret av Rock and Roll Hall of Fame, rockens æresgalleri, da «A Whiter Shade of Pale» ble innlemmet i den nye singel-kategorien.[13][14]

Bandmedlemmer rediger

Seneste line-up

Tidligere medlemmer

Turnerende medlemmer

Plateutgivelser rediger

Studioalbum rediger

Livealbum rediger

Singler (utvalg) rediger

Topp 50 på UK Singles Chart

DVD-utgivelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Show 49 – The British Are Coming! The British Are Coming!», UNT Digital Library
  2. ^ «Procol Harum», Lyrics.zom
  3. ^ Rander & Sandblad (1977), s. 204
  4. ^ a b «Lost in translation», Procolharum.com
  5. ^ «Procol Harum at Norway's Ragnarock Festival, 1974», Procolharum.com
  6. ^ «Procol Harum singer Gary Brooker dies at 76», BBC 22. februar 2022
  7. ^ a b Welch, Chris (1997): Shine on Brightly (Liner Notes). Procol Harum. Repertoire Records. s. 1–3.
  8. ^ BBC: Organist wins Procol Harum battle
  9. ^ Times Online 14. april 2009
  10. ^ ProcolHarum.com
  11. ^ France, Lisa Respers (4. oktober 2012). «Rock and Roll Hall of Fame Nominees Announced – CNN.com». CNN.com. Besøkt 27. desember 2014. 
  12. ^ «Rock and Roll Hall of Fame: Meet the 2013 Nominees». Rolling Stone. Besøkt 22. april 2015. 
  13. ^ «Rock and Roll Hall of Fame introduces new category for singles», Cleveland.com
  14. ^ Rock and Roll Hall of Fame Inducts Songs for the First Time, Including 'Born to Be Wild' & 'Louie Louie', Billboard.

Litteratur rediger

  • Rander, Tommy; Sandblad, Håkan (1977): Rockens rolle, bearbeidet av Tor Marcussen, Oslo: H. Aschehoug, ISBN 82-03-08841-4

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Procol_Harum&oldid=23874139»