Privilegium
Et privilegium (flertall privilegier) er en særlov eller særrett som innebærer at en person, organisasjon eller gruppe tildeles flere juridiske rettigheter enn det andre innbyggere har.[1] Ordet brukes i dag oftest i overført betydning. Det latinske ordet privilegium betydde unntakelseslov eller særrett. Ordet er satt sammen av privus, enkelt og lex som betyr lov.
Bakgrunn rediger
I tidlig moderne tid og frem til økonomisk liberalisme slo gjennom på 1800-tallet var det meste av næringsvirksomhet regulert ved privilegium. Disse privilegiene gikk oftes i arv. For eksempel hadde medlemmene av egne laug privilegium på handel, og håndverksvirksomhet. Byer hadde privilegier framfor landsbygd, konger hadde egne privilegier som ingen andre nøt godt av (kalt prerogativer), adelige hadde privilegier som borgerlige ikke innehadde etc. Til og med tiggere kunne i flere byer utstyres med privilegium på tigging eller retten til plukke korn etter innhøstinga. Adelskap bygde på et sett med skatte-, symbolske og juridiske privilegier.
Grupper som følte seg underprivilegert mislikte privilegiesamfunnet. I Frankrike førte denne misnøyen mot privilegiene til revolusjon. I USA var det motsatt, der gikk befolkningen til revolusjon for å beholde skattefrihetsprivilegier de hadde. Privilegiesamfunnet bygde på prinsippet om standsinndeling og ulikhet for loven, dette ble under inspirasjon av opplysningsfilosofi etstattet med prinsippet om at alle borgere skulle være like for loven.
I Norge ble privilegiesystemet nedbygd i løpet av 1800-tallet. Først ble adelskap opphevet i et Stortingsvedtak på 1820-tallet. Én etter én næring ble deregulert, det vil si at det ikke krevdes privilegiebrev for å drive næringa. Det siste arvelige privileget var avviklinga av apotekerprivilegiene i 1939.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 31. januar 2021.
Litteratur rediger
Eksterne lenker rediger
- (no) «Privilegium» i Store norske leksikon