Privatisteksamen

Privatisteksamen er en norsk ordning der en elev eller student (en privatist) tar eksamen uten å ha elevstatus eller studierett.

Videregående skoles privatister

Noen velger å lese til eksamen på egen hånd, men det finnes ofte kurstilbud. Det er mulig å melde seg opp i de fleste fag. Oppmeldingen foregår ved utdannelsesinstitusjoner som er godkjent for å avholde eksamen. Privatister får ikke standpunktkarakter i faget, men må avlegge eksamen for å få karakter. Det betyr at man kun får eksamenskarakteren på vitnemålet. Som privatist har en heller ingen rettigheter i relasjon til den skolen hvor en melder seg på til eksamen. Det er fylkeskommunen som har ansvar for privatisteksamen, og det finnes privatistkontor i hvert enkelt fylke. I mange fylker kan man selv melde seg til eksamen via privatistweb.no. Eventuelt er det en lokal skole som fungerer som privatistkontor. I videregående opplæring er det to perioder (semestre) i løpet av et skoleår det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen. Perioden for å melde seg opp i høstsemesteret er 15. august–15. september og perioden for å melde seg opp i vårsemesteret 15. desember-15. januar.

Eksamensavgiften fastsettes hvert år av Stortinget i Nasjonalbudsjettet. For 2013 er eksamensavgiften kr. 390,- per eksamen når man er førstegangsprivatist i faget, og kr. 800,- for forbedringseksamen. Er man lærling skal man ikke betale eksamensavgift.

Både privatister og elever på videregående skole har i senere år begynt å benytte mer og mer av privatundervisning. Privatundervisningen kan foregå en-til-en eller i mindre grupper, men utenom skoletiden. Det er et supplement til skoleundervisningen.

Førstegangsprivatister

Førstegangsprivatister har ikke karakter i faget fra før og trenger derfor ikke å betale like høy eksamensavgift som forbedringsprivatistene.

• Førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring har muligheten til å gå på en vanlig videregående skole, men velger likevel å lese på egen hånd.
• Førstegangsprivatister uten rett til videregående opplæring er for gamle til å gå på videregående skole og de ønsker å ta fag som de ikke har fra før. Dette kan være for å fullføre vitnemål eller ta enkeltfag som kreves ved opptak til diverse linjer innen høyere utdanning.

Forbedringsprivatister

Forbedringsprivatister har allerede karakter i faget, men ønsker å få en bedre karakter, ofte for å komme inn på et studium med høye inntakskrav.

Høyere utdanningsprivatister

Antallet privatister (personer uten studierett) på høyskole- og universitetsnivå var ca. 1 700 i 2002, og var nede i knapt 600 i 2007. Som privatist følger en det samme regelverket for eksamensavvikling som studenter med studierett. Privatister betaler semesteravgift som studenter med studierett, foruten et eget privatistgebyr.

Historisk perspektiv

Privatskoler og privatundervisning var vanlig i de foregående århundrene, der det å reise bort for å gå på skole var et mere drastisk tiltak. Mange kjente personer har hatt sin periode som huslærer i bedrestilte familier.

Fra nasjonallitteraturen (blant annet Bondestudentar) kjennes Heltbergs studentfabrikk som lå i Oslo. Fra mellomkrigstiden kjenner vi til at blant andre Jens Bjørneboe gikk på et privat gymnas i Flekkefjord. Gymnaset ble etter krigen til Ringards Realskole (nå nedlagt).

Eksterne lenker

• Muligheter som privatist på Eksamensoppgaver.org
• Privatist – hva er det? på Ung.no Arkivert 1. mars 2011 hos Wayback Machine.
• Privatistweb.no
• Aftenposten.no / Oslo by - Oslo-ungdom betaler titusener for vitnemål.

Skoler som tilbyr kurs

• KOLON AS
• Akademiet Privatistskole
• Sonans
• Bjørknes Privatskole
• Ungdomsakademiet
• NetPed