Pripjatmyrene

stort område med myr i Ukraina og Belarus

Pripjatmyrene eller Pripjatsumpene (også kalt Rokitnomyrene og Pinskmyrene) er et vidstrakt våtmarksområde som dekker store deler av det sørlige Belarus og det nordvestlige Ukraina. Området ligger hovedsakelig i det polesiske lavland, på begge sider av elva Pripjat, og strekker seg fra Brest i vest til Mahiljow i nordøst og Kiev i sørøst. Området har et areal på rundt 100 000 km² og er 480 km fra vest til øst og 225 km fra nord til sør.

Sumpene malt av Ivan Sjisjkin i 1890.
Sårede tyske soldater evakueres fra myrene, 1944.

Det svært flate landskapet består av tallrike sumper, myrer, innsjøer og elver som veksler med tett skog. Våtmarkene går gjennom betydelige endringer i størrelse i løpet av året, når smeltevann om våren og kraftig regn om høsten forårsaker flom og betydelige oversvømmelser. I 1870 ble det påbegynt drenering av de østlige områdene, og betydelige arealer er blitt ryddet til jordbruk og beite.[1]

1900-tallet rediger

Under første verdenskrig var myrene kampsone, og i august 1920 stanset den polske hæren Den røde hærs fremrykning mot vest med to fronter (armégrupper), nord og sør for Pripjatmyrene.[2] Den polsk-sovjetiske krig endte med et russisk nederlag.[3]

Under andre verdenskrig skilte sumpene det sentrale og det sørlige kampområdet, og sovjetiske partisaner lå i dekning der. I 1878 hadde den tyske raseantropologen Theodor Poesche fremlagt en teori om at den ariske rasen oppstod i Pripjatmyrene på bakgrunn av den angivelig høye forekomsten av albinisme,[4] og tyske myndigheter under andre verdenskrig planla å drene myrene og befolke dem med tyske kolonister, med agronomen Konrad Meyer[5] som ansvarlig leder for Pripjat-planen.[6] Massemordjøder i Belarus begynte 19. juli 1941, da Himmler beordret Waffen-SS-avdelingene bak den fremrykkende tyske hæren om å rense Pripjatmyrene for jøder. 31. juli innskjerpet han at også kvinnene skulle drepes. Waffen-SS skal dermed ha drept 31 788 mennesker i alle aldre.[7]

I 1952 forelå en plan om å drenere våtmarkene, mens området var under sovjetisk administrasjon.[8]

Spredt befolkning i området og rikelig vannforsyning var nøkkelfaktorer da en besluttet å bygge Tsjernobyl-atomkraftverket i myrene i 1970. Byen Pripjat ble oppført i nærheten for verkets arbeidere. Den sørøstlige delen av området ligger innenfor forbudssonen rundt Tsjernobyl, som ble opprettet som følge av de radioaktive utslippene fra Tsjernobyl-ulykken i 1986. Her lå også den nå fraflyttede byen Pripjat. Det er fremdeles begrenset adgang til området.[9]

Referanser rediger

  1. ^ Blackbourn, David (2006). The Conquest of Nature: Water, Landscape and the Making of Modern Germany. Jonathan Cape. 
  2. ^ https://forsvaretsforum.no/historie-krig-kronikk/da-polen-reddet-europa/162300
  3. ^ https://fee.org/articles/the-battle-of-warsaw-celebrating-the-centennial-of-a-polish-victory/
  4. ^ Theodor Poesche: Die Arier : ein Beitrag zur historischen Anthropologie , 1878 (p. 68) - tysk original
  5. ^ http://www.fritzberkner.de/konrad-meyer/
  6. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2020. Besøkt 6. november 2020. 
  7. ^ Timothy Snyder: Svart jord (s. 210), Gyldendal 2015, ISBN 978-82-05-41843-1
  8. ^ G. Karakov: 1952 plan for the draining of the Pripet Marshes. New York, N.Y. : Research Program on the U.S.S.R., 1953 (OCoLC)623960881
  9. ^ https://www.theguardian.com/world/2004/oct/18/nuclear.russia