Presidentvalget i USA 1988
Presidentvalget i USA 1988 var det 51. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1988, og valgte George H.W. Bush og Dan Quayle som henholdsvis president og visepresident for perioden 1989–1993. De vant overlegent over Michael Dukakis og Lloyd Bentsen fra Det demokratiske parti i antall valgmannsstemmer og stater, men lå ikke fullt så mye over i prosentvis oppslutning.
‹ 1984  1992 ›
| ||||
| Presidentvalget i USA 1988 | ||||
|---|---|---|---|---|
| 8. november 1988 | ||||
.jpg)
|
.jpg)
|
|||
| Kandidat | George H.W. Bush | Michael Dukakis | ||
| Parti | Republikanerne | Demokratene | ||
| Hjemstat | Texas | Massachusetts | ||
| Visekandidat | Dan Quayle | Lloyd Bentsen | ||
| Valgmenn | 426 | 111 | ||
| Stater vunnet | 40 | 10+DC | ||
| Stemmer | 48 886 597 | 41 809 476 | ||
| Oppslutning | 53,4 % | 45,6 % | ||
| ||||
Sittende president Valgt president | ||||
Nominasjoner og primærvalg rediger
Ronald Reagans visepresident for perioden 1981–1989, George H.W. Bush, ble raskt erklært som favoritt til å vinne Det republikanske partis primærvalg. Senator Bob Dole (Kansas), samt pastoren og TV-predikanten Pat Robertson (Virginia), ble de sterkeste utfordrerne. Den svært konservative Robertson vant Hawaii, Alaska, Washington og Nevada, men trakk seg før primærvalgene var avsluttet. Han oppfordret sine velgere til å stemme på Bush, som vant overlegent over Dole, med 41 mot 5 stater. Andre kjente navn i nominasjonen var Donald Rumsfeld, Alexander Haig og Jack Kemp, såvel som Harold Stassen, som hadde stilt som kandidat i 40 år.
Hos Det demokratiske parti var primærvalgene jevnere, og hele 5 kandidater vant stater. Guvernør Michael Dukakis fra Massachusetts pekte seg allikevel ut som en klar vinner, med 30 stater. Borgerrettsaktivisten Jesse Jackson fra Illinois vant 9, senatoren Al Gore vant 7, Dick Gephart fra Missouri vant 3 stater, mens senatoren Paul Simon fra Illinois vant hjemstaten.
Valgkamp rediger
Et sitat vil bli stående som et av de mest kjente fra 1988-valgkampen, og skriver seg fra visepresidentdebatten mellom Bentsen og Quayle, hvor Quayle må forsvare sin knappe rikspolitiske erfaring: «Jeg har like mye erfaring i Kongressen som Jack Kennedy hadde da han ble president,»[1] sa Quayle til sitt forsvar. (Imidlertid hadde Kennedy fjorten år bak seg, mot Quayles tolv år.) Bentsen svarer: «Jeg tjente (i Kongressen) sammen med Jack Kennedy. Jeg kjente Jack Kennedy. Jack Kennedy var en venn av meg. Senator, du er ingen Jack Kennedy.»[1] Svaret «You're no Jack Kennedy» har senere blitt brukt om situasjoner hvor politikere tenker for høyt om seg selv, og folkemengden i salen applauderte Bentsens svar. Quayles ansiktsuttrykk og svar («That was really uncalled for, Senator») har også blitt fremhevet i ettertid.
Mellom presidentkandidatene var tonen krass, og kandidatene produserte flere kampanjevideoer for TV, hvor man ensidig fokuserte på de negative sidene ved motstanderens politikk, uten å nevneverdig konkretisere egne tiltak og meninger. Bush avsluttet eksempelvis sine negativt ladede videoer, rettet mot Dukakis, med «America can't afford that risk» («Amerika kan ikke ta den sjansen»). Bushs politikk var i all hovedsak en videreføring av den vellykkede økonomiske politikken under Ronald Reagan, og han spilte også på sin lange politiske erfaring, deriblant sine åtte år som visepresident under Reagan: «Experienced Leadership for America's Future,» var Bushs slagord. Bush vant også mange stemmer på utsagnet «Read my lips, no new taxes,» («Les leppene mine, ingen nye skatter»),[2] og forsøkene på å fremstille Dukakis som en ytterliggående liberaler, som hadde liten kunnskap om kriminalpolitikk, var i all hovedsak vellykket, og Dukakis måtte bruke mye tid i valgkampen på å forsøke å rette opp dette inntrykket.
Valgresultat rediger
| Presidentkandidat | Parti | Hjemstat | Stemmer | Prosent | Valgmenn | Visepresidentkandidat |
|---|---|---|---|---|---|---|
| George H.W. Bush | Republikanerne | Texas | 48 886 597 | 53,4 | 426 | Dan Quayle |
| Michael Dukakis | Demokratene | Massachusetts | 41 809 476 | 45,6 | 111(a) | Lloyd Bentsen |
| Ron Paul | Libertarianerne | Pennsylvania | 431 750 | 0,5 | 0 | Andre Marrou |
| Lenora Fulani | New Alliance | New York | 217 221 | 0,2 | 0 | (b) |
| Andre | 249 642 | 0,3 | 0 | |||
| Totalt | 91 594 686 | 100 | 538 | |||
(a) Lloyd Bentsen fikk en valgmannsstemme (som egentlig skulle gå til Dukakis) fra Vest-Virginia.
(b) Fulani hadde seks ulike visepresidentkandidater, som dermed varierte fra stat til stat.
Referanser rediger
- ^ a b NRK: USA-valg – Du er ingen Jack Kennedy Arkivert 2008-10-02, hos Wayback Machine. (video)
- ^ BBC: 1988: Bush wins with 'no new taxes' promise
Eksterne lenker rediger
- NRK: USA-valg – Da valgkampen ble stygg, 1988 (video)
- Stemmer fordelt på stater
- Stemmer fordelt på stater (med grafer)
- Stemmer fordelt på fylker (counties)